Mat. 25, 14-30.
Lignelsen om talentene kan lære oss flere ting. Her skal vi
bare stanse for noen få poeng. Men først må vi si at det står i hans
gjenkomsttale. Det handler om de siste ting. Jesus skal komme igjen og hente
alle sine hjem til seg. Da vil noen bli tilbake, og det kaster et alvorlig lys
over vårt liv og den tid vi har til rådighet. Hvordan vil det gå med oss, den
enkelte? Vi kommer ikke fram for Gud i flokk og følge og kan stole på hjelp fra
venner og slekt. Det ser vi i versene foran: De kunne ikke låna av de andre. De
måtte selv ha det rett med Gud. La oss se på noe i teksten:
1. Gaver fra Gud.
Vi ser her at alle som bekjenner seg som kristne får noe fra
Gud. Vi er Guds tjenere og får «talenter» tildelt. Det er flere meninger om hva
en talent representerer. Her vil vi bare kalle det for gaver fra Gud. Alt vi
har er egentlig det. Derfor er hele livet vårt et nådens liv, for gavene er
ufortjent.
I moderne tankegang betyr talent et menneske med spesiell
utrustning på ett eller flere områder. De er «talentfulle mennesker». Men det
har lite med Bibelens tanke å gjøre. Det greske ordet (talanton) kan bety på
vektskål og det som blir veiet. Ofte var det sølv i betydningen betaling. Og
verdien kunne veksle i størrelse i ulike land og til forskjellige tider. Det er
altså tale om noe verdifullt.
Vi har også fått forskjellige gaver. Det kan være evner og
anlegg, eller tid og anledninger til å virke for Gud. Med alt dette er vi Guds
arbeidere og har alt til låns. Men det
er viktig å se at talentene er noe Guds folk har fått som verden ikke har.
Derfor er det ikke tale om vanlig utrustning og menneskelige evner. Det er tale
om det vi har fått som troende. Jesus har gitt oss sitt eget ord, sier Ø.
Andersen. Alt det ordet forkynner, er vår eiendom her i verden. Det må vi ta vare
på.
2. Bruken av gavene.
Noen behandler gavene på en dårlig måte. De har kanskje ikke
forstått at egentlig er Guds rikdom de bruker. En av tjenerne grov et hull i
jorden og gjemte sin herres penger. Han er trolig representant for mange
mennesker.
Her gjelder det særlig oss troende. Hva har vi gjort med
gavene fra Gud, både Guds ord og alt det vi har i verden? I disse ordene får vi
høre at noen misbruker gavene, eller rettere sagt: de bruker dem ikke. Å gjemme
vår talent er å ikke bruke våre anledninger til å gi Gud ære, sier biskop Ryle.
Man bruker tid og penger på seg selv og bryter dermed flere av Guds bud.
Hovedsaken er faktisk at vi lever for oss selv til eget
behag. Det gjelder både vårt privatliv med bibel og bønn som blir forsømt, og
en tjeneste for Gud vi ikke gjør. Du misbruker gjerne helligdagen, søker din
egen ære og nytelse og elsker penger og makt og jordisk glede mer enn Guds
rike. Du graver det åndelige ned i jorden og prøver å glemme det.
3. Regnskapsdagen.
Sanne kristne skal ikke dømmes til fortapelse selv om de har
vært dårlige tjenere her i verden. Frelsen er av nåde alene og er aldri bygget
på egne gjerninger. Men vi skal alle fram for Kristi doms, sier Paulus. 2. Kor.
5, 10.
Hvis ikke der er en regnskapsdag blir mange ord i Bibelen
meningsløse. Det er ikke bare hedningene og de gudløse som skal fram for Guds
dom. Det skal også vi med vårt liv som kristne. Hvordan brukte vi det? Det er
kanskje vanskeligere å tale om og tenke dette, for vi føler lettere at det blir
lovisk. Og det er vi redd. Vi holder oss mest til nåden og frelsen i Kristus.
Der er det trygt. Og det er så sant som det er sagt.
Likevel må vi tenke «hel-bibelsk» der alle sider ved det
bibelske budskap skal fram båd ei vårt eget liv med Gud og i forkynnelse og
arbeid for Herren. Tanken på regnskapsdagen er faktisk en hjelp her. Legg merke
til at Paulus i neste vers i 2. Kor. 5 sier: «Da vi altså kjenner frykten for
Herren, søker vi å vinne mennesker,» v. 11. Verset foran var nettopp om
domsstolen. Alle skal fram for Gud der, og da må han søke å vinne noen flere.
Skal ikke det mer bli en del av vårt liv også.
4. Lønn.
Sanne troende vil få lønn for sitt arbeid av Gud. Herren
sier til dem: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg
vil sette deg over meget. Gå inn til din Herrens glede!» Vi ser at Jesus kaller
dem gode og trofaste tjenere uansett hvor mye de hadde fått – fem eller 2
talenter. Og han sier at de har fått lite – også han som hadde fem. I forhold
til Guds rike er alt lite på denne jord. Men belønningen blir også nåde fra
Gud. De sa ikke et ord om at de hadde fortjent noe eller burde fått mer. For
deres hjerte var rett for Gud og tok imot det han gav dem.
En av dem var likevel annerledes. Han hadde bare fått en
talent, men hadde ikke gjort noe med den, bare gravd den ned. Han får høre noen
alvorlige ord av Jesus. Han var ikke en god og tro tjener. Han blir kalt en ond
og lat tjener, v. 26. Han visste at pengene tilhørte Herren. Men han gjorde
ingen ting for sin Herre.
Ordene hans avslører hans tankegang. Han viste der at han var ond. Hjertet var
ikke rett for Gud. Han tenkte at Herren var hard og utnyttet andre ved å høste
der han ikke hadde sådd. Han var også redd på urett måte ved ikke å bruke det
han hadde fått. Måten han gir det tilbake på, viser også det: Her har du ditt. Alt
dette viser at han hadde et trellesinn.
Ettersom han som Guds tjener blir kastet utenfor i mørket,
er han trolig bilde på de navnkristne. De er sammen med de rette kristne, men
mangler det vesentlige: å være rett for Gud. Dermed er de på linje med de
dårlige jomfruer som ble utenfor himmeldøren. Og hans Kvalbein sier i
Bibelverket at de er bilde på «de av Jesu samtidige som ikke tok imot hans
forkynnelse».
- Vi kan gjerne oppsummere noe av det slik: Alt vi har
tilhører egentlig Gud. Og Herren gir oss muligheter til å tjene ham. Vi ser
også, som W. Hendriksen sier, at ikke bare mord, hor og tyveri er galt, men
også å unnlate å gjøre det gode til Guds ære. Det må vi også forkynne.
