søndag 13. januar 2013

172) Mat. 5, 20-26.



61)

40. Mat. 5, 20-26.

19.s. Treenighet.  En del av Bergprekenen.


 Dette er en del av Bergprekenen. Jesus har talt om de salige, lys og salt og om loven. Guds ord er Guds vilje. Menneskene er skapt av Gud og dermed hans eiendom. Slik er vi alle underlagt Gud og hans styre og makt. Det er uavhengig av hva folk flest mener og tenker. Her har Jesus noe å si oss.

1. Himlenes rike, v. 20.

Hovedsaken for et menneske er i grunnen dette: Skal vi komme inn i Guds himmel en dag? Da sier Guds ord at vi må komme inn i Guds rike her i livet. Det begynner her. Derfor begynner døperen Johannes sin gjerning med å forkynne omvendelse. Mat. 3, 2: omvend dere, for himlenes rike er kommet nær. Og denne nærhet var at Jesus var kommet til verden. Han var Guds rike i person. Så ser vi at også Jesus begynner sin virksomhet som taler med å si akkurat det samme: Omvend dere. Mat. 4, 17. Det er som om han ville si: Nå er jeg kommet til verden, og nå må dere følge meg. For jeg er Guds rike.

Går vi så til apostlene og deres misjonsvirksomhet, ser vi det samme. Peter står i Jerusalem på pinsedag og taler alvorlig til folket i byen. Han viser til bibelske skrifter som taler om Messias og sier: Det var Jesus fra Nasaret. Og så legger han til: Omvend dere, Apg. 2, 38.

Omvendelsen betyr en ny retning av livet, ja, et helt nytt liv både i det indre og det ytre. Det er ikke lenger denne verdens og dens ting som er hovedsaken for oss. Et liv i omvendelse har Jesus som sentrum og hovedinteresse. Alt bygger på ham i starten og senere i livet.

Dette vil Jesus understreke så sterkt han kan i v. 20. Det har med vår rettferdighet å gjøre. Hvordan er vi mennesker egentlig. Er vi slik vi burde og skulle være? Og kan vi rette på dette ved å gjøre noe selv? De mange religioner blant hedningene handler nettopp om det: å leve slik at gudene vil godta oss. Og det de ikke selv får til, håper de på gudenes barmhjertighet og hjelp til.

Alt dette setter Jesus en strek over. De skriftlærde og fariseerne har prøvd dette, og de har gjort så mye som er mulig for et menneske. Men det er ikke nok. Målet er høyere – du må være slik som Gud, jfr. v. 48. De kristnes rettferdighet må overgå fariseernes. Det betyr egentlig at rettferdigheten vår må være av et annet slag enn fariseernes. For de tenkte menneskelig, mens vi må tenke åndelig. Alt står i forhold til Gud og ikke til mennesker. Derfor må vår rettferdighet komme fra Gud selv. Først da er den på rett spor. Og da blir det mer enn og noe annet enn å holde de ytre bud som Moses gav folket på Guds vegne. Vi skal ikke vrake Guds lov, det var ikke Jesu mening. Men vi skal se prinsippet bak loven, nemlig gudlikheten. Det taler Jesus mer om senere i livet på jorden.

2. Det er skrevet.

Jesus går straks over til å vise til Guds ord. Der finner vi Guds vilje og ikke i vår egen tanke. Han viser stadig til Bibelen når han taler. I kapitlet foran står det som Jesu fristelsen da Satan møtte ham, Mat. 4. Og Satan er listig, han kommer med lure spørsmål for å lokke oss bort fra hovedsaken og bli opptatt av jordiske ting. Det gjorde han med Jesus også. Han ber Jesus om å vise sin makt – hvis han er Guds Sønn – ved å gjøre steiner til brød, å kaste seg ned fra tempeltinden og ta imot hele verdens herlighet som gave fra djevelen uten å gå korsveien.

Mange mennesker hadde nok tatt imot det. De er ofte blendet av de jordiske ting og ønsker mest mulig av det. Men Jesus var ikke bare et menneske. Han var Gud. Og han viser hver gang til ordet fra Gud og sier: Det står skrevet, det står atter skrevet. Og dermed stoppet han munnen på Satan. Han seiret over det vonde ved å bruke Bibelens ord. «Det er skrevet,» slår alle argumenter til jorden. For Guds ord har endelig autoritet for Jesus – og for oss som kristne. Det skulle vi huske i vår tid.

I tekstens sammenheng er det Guds bud han viser til. Og han sier ikke at de er opphevet eller må forandres. Det var tross alt ca. 1500 år siden Moses fikk dem. Men de var ikke gått ut på dato. De står der som budskap fra Gud til alle tider så lenge jorden står. I evigheten får vi ikke bruk for dem. Men det må vi vite at lovens ord ikke har frelst en eneste sjel. Heller ikke nå eller fremtiden kan den gjøre det. Guds krav er så stort og hellig at en synder ikke makter noen ting der. Det er overmot å si noe annet.

3. Jeg sier dere.

I denne situasjonen kommer Jesus til oss som han kom til disiplene. Han har noe nytt og annet å si dem. Dere har hørt – men jeg sier nå.
I først omgang sier han at budene og loven må forstås åndelig. Du har ikke oppfylt lovens ord ved å si at du ikke har drept noen, v. 21f. Det er bare den ytre betydning av budet: Du skal ikke slå i hjel.

Nei, sier Jesus. Budet har en dypere mening. Harme og vonde ord om noen er drap. Ofte er det begynnelsen til et virkelig drap. Men det er ikke poenget her. Selve vreden og ordene er brudd på Guds bud. For lovens kjerne og hovedinnhold er kjærlighet. Han kommer tilbake til det senere i kapitlet, v. 44. Du skal til og med elske din fiende. Og det gjør du ikke når du er vred. Utover i dette kapitlet kommer Jesus med flere eksempler på den åndelige forståelsen av loven. Her stanser vi ved dette ene.

I neste omgang har Jesus mer å si til den som erkjenner sin synd. Det ser vi når vi leser mer i Bibelen. Da døperen Johannes kom i tvil om Jesus virkelig var Messias, svarte Mesteren: Fortell ham hva dere hører og ser. Det skjedde under av mange slag, et vitnesbyrd om Jesu guddom – og så legger han til: Evangeliet forkynnes for fattige. Mat. 11, 5. De fattige er salige, Mat. 5, 3. Det er slike som ser sin synd og erkjenner at de ikke har rett til Guds rike. De får høre evangeliet – om Jesu tilgivelse og nåde mot syndere.

4. Forlik deg med mennesker.

Da står en ting igjen. Har du syndet mot mennesker, skal du gå til dem og gjøre opp. Betal tilbake det du skylder og be om tilgivelse for din urett. Det er Jesu klare ord her og andre steder. Det er både menneskelig og guddommelig rett. Og innerst inne vet du også at det er slik. Du kan ikke leve med uoppgjorte ting. Det vil koste noe. Det er ikke lett å ydmyke seg for mennesker. Men du blir glad og salig. Kanskje du må ta en telefon eller reiste bort til noen eller skrive et brev. Gjør det snart. Det blir verre senere. Vent med offer og bekjennelse og vitnesbyrd til du har forlikt deg med din bror. Men Gud selv vil gå med deg på den veien.
Amen.