Ydmykhet og blindhet.
Joh 1, 19–27
I denne teksten kan vi finne eksempler på to slags mennesker. Og her begynner egentlig historien om Jesus i dette evangeliet. Det som står foran er en prolog eller et forord til resten. Herfra følger vi Jesus på hans vei gjennom livet til død og oppstandelse.
Som de andre evangelistene begynner han med Døperens vitnesbyrd om Jesus. Han var jo sendt i forveien for å bane vei for Frelseren. Og det gjorde han ved sin forkynnelse. Slik må det alltid være. Gud mente at mennsker ble frelst ved tro, ved forkynnelsens dårskap. 1. Kor. 1, 21. Med det mener han ikkje en dårlig forkynnelse. Men talen om troen på Jesus som frelser ved sin død, har alltid vært en dårskap for det naturlige menneske.
1. Sann ydmykhet.
Døperen Johannes er et eksempel på en slik sann forkynner. Han var en ydmyk person som bare kom for å peke på Jesus. ”Etter meg kommer en mann,” sa han. Kap. 1, 30. Og senere sier han så tydelig: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” Kap. 3, 30.
Jesus gav Johannes dette vitnesbyrdet: ”Noen større enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner.” Mat. 11, 11. Han sa også at ”han var det brennende og skinnende lyset” (Joh. 5, 35). Det er ikke mange som får slike vitnesbyrd av Jesus selv. Mon han finner noen i dag som kan sammenlignes med ham?
Her i Joh. 1 ser vi noe av hans ydmykhet. Da noen tenkte at han var Messias, svarte han: ”Jeg er ikke Messias.” v. 20. Han ville ikke ta ære for noe han ikke var. Ærlighet følger nøye sammen med ydmykhet. Han var heller ikke en profet eller Elia. Men prestene gav seg ikke og gikk hardt innpå ham: Hvem er du da? De skjønte at han var noe mer enn vanlige folk.
Da svarte han åpent med sitat fra Bibelen som viser at han så seg selv som forløper for Messias: ”Jeg er en røst som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn.” v. 23. Det er sitat fra Jes. 40, 3. Og Matteus sier klart at denne røsten var Johannes, Mat. 3, 3. Egentlig er det et uttrykk for ydmyk holdning hos Johannes. En røst er vel ingen ting. Det er mannen bak som betyr noe.
Johannes ville opphøye Jesus. Derfor var han kommet. Det er her vi kan lære mye av ham. Uansett hvilken stilling vi har i samfunnet eller i Guds menighet på jord, kan vi være med å ære Jesus og vise han fram som vår store frelser og herre for våre medmennesker. På den måten er vi med og jevner veien for folk.
De største redskap i Guds rike er nettopp slike som følger Johannes her. Både i sin forkynnelse og i sitt liv var han et mønster for oss. Det er ikke sikkert at han var så skarp intellektuelt eller hadde mye kunnskap. Men han stilte seg til disposisjon for Herren uten å kreve noe for seg selv. De gjorde som Peter formaner oss til: Ikle dere ydmykhet mot hverandre. 1. Pet. 5, 5. Det betyr også at de var villige til å bli små i seg selv – ”avta”. ”Den som fornedrer seg selv, skal opphøyes,” sier Jesus. Luk. 14, 11.
2. De blinde.
Mennesker som ikke er omvendt og gjenfødt, er generelt sett åndelig blinde. De kjennetegnes ved at de ikke forstår åndelige spørsmål. Det er ikke nok med kunnskap. Det er ikke alt vi kan forklare logisk og forstå med vår hjerne.
Jødene ventet på Messias, og de hadde skriftlige løfter om at han skulle komme. Skriftene sa også en del om hvordan han var og hva han skulle gjøre. Denne ”messianske” linje går gjennom hele Det gamle Testamentet.
Fariseere og skriftlærde mente også at de kjente Guds vilje, og de trodde utvilsomt på løftet. Og det er en stor fordel.
Nå talte Johannes til dem om at ”midt iblant dere står den dere ikkje kjenner”, v. 26. De som skulle ha kjent ham, forstod det ikke selv om han var ganske nær. Det taler til oss om hvor lett det er å være blind med kunnskap. For det åndelige syn er knyttet til troen. Det er den som har en levende tro på Gud, som ser. Og det hadde ikke disse jødene.
Det er fare for at mange mennesker også i vår tid lever på samme måte. Folk i Norge og den vestlige verden har i mange, mange år hatt relativt mye kunnskap om Gud. Likevel var de ikke frelst eller så det som nødvendig for dem selv. Og vi har sett det i vekkelser gjennom tidene. Mange hørte ordet uten å omvende seg til Gud. De var åndelig blinde. De sov. Alle forkynnere som har vært i slike møter, kan bekrefte det.
Bibelen taler om å bli født av Ånden for å bli frelst. En av sidene ved det er nettopp dette at Guds Ånd må få overbevise syndere om frelsen. Og her står vi så hjelpeløse. Denne overbevisning kan ikke bare skje ved forklaring av Bibelen. ”Det er Den hellige Ånds gjerning, sier katekismen. Og det gjør oss små som arbeidere i Guds rike. Det menneske som sier nei til Guds kall, er utenfor.
Derfor er det så viktig at vi minner folket om deres ansvar for å komme. Vi skal ikke frelse oss selv. Men vi kan åpne oss for Ordet og Ånden. Det gjelder både ordet om synd og dom, og om tilgivelse og forsoning hos Jesus. Må Gud få møte oss og folket vårt til å se det.
--
