Dommen.
Matt 25, 31–46
Dette er kirkeårets siste søndag, og teksten handler om dommen. Det kommer en dommedag, selv om den kanskje vil komme i flere avdelingar. Nå skal vi se på selve saken eller innholdet i dommen.
1. Om dommen.
a) Hvem er dommeren?
Jesus Kristus står nå fram som Herre. Han var født i en krybbe og i fattige kår. Hele hans liv på jorden var preget av det menneskelige. Han var Menneskesønnen. Men nå står han fram som den herlige konge som har fått all makt i himmel og på jord, og som nå skal vise sin makt. Hvert kne skal til slutt bøye seg for ham og erkjenne: Du hadde rett! Fil. 1, 10-11. For Gud har overgitt hele dommen til sin Sønn, Joh. 5, 22. Alle verdens mennesker skal møte ham til oppgjør og regnskap en dag. De foraktet ham og unngikk ham her i livet, men der på den siste dag er der ingen bakdør som folk kan komme seg unna gjennom.
b) Hvem skal dømmes?
Alle nasjoner, sier Matteus her. Det er hedningene som aldri fikk høre om Frelseren. Det folk flest i ”kristne” land som sa at der er ingen Gud. Det er snille og greie mennesker som gjorde rett og skjell for seg, men trodde ikke på Jesus. Det er kort sagt alle. Her kaller han menneskene sauer og geiter for å vise at der er forskjell.
c) Hva skal de dømmes etter?
Hva vil avgjøre dommen som får en slik fatal utgang? De vil møte sitt liv igjen. Hver tanke skal fram i lyset, hvert ord du sa og alt du gjorde gjennom de mange år. De er bevis for at du ikke trodde på Jesus. For den egentlige domsårsak er at du ikke tror. Men Gud vil vise deg fram slik du egentlig er, slik at du selv også skal se det: Du var ikke et Guds barn.
d) Den store forskjell.
I dommen vil altså den store forskjell mellom troende og vantro komme til syne. Det er alvorlige ord som mange mennesker i vår tid rygger tilbake for og ikke vil høre. Noen predikanter har også en tendens til å snakke rundt omkring slike bibeltekster og ikkje vise fram hvordan det egentlig er. Det skal også Jesus kreve oss til regnskap for.
Dommen viser framfor alt at verden vil deles i to grupper. Bare to. Det finnes ikke noen mellomting mellom tro og vantro. Enten er du det ene, eller også det andre. La oss nå se litt på dette.
2. Det er to slags mennesker.
Det er slik på jorden også, men her kommer de ikke så tydelig fram. Men de har levd hver sitt liv på ganske ulik måte. De frelste og de ugudelige. Jesu ord i Mat. 7, 1213-14 viser det tydelig. Han taler om to porter, to veier og to mål.
Vi kan nevne noen bibelske eksempler på det.
a) Paulus.
Han hatet Kristus og de kristne. Men han mente at han trodde på Gud på en rett måte. Han førte et fint liv. Men: så møtte han Jesus utenfor Damaskus. Da ble alt forandret. Hele livet ble nytt for Paulus. Nå kunne den tidligere fariseeren si: For meg er livet Kristus. Fil. 1, 21. Senere har mange sagt som ham og fått det samme nye liv.
b) Anna Fanuelsdatter
Vi kan lese om henne i Luk. 2, 36-38. Hun tjente Gud i faste og bønn hver dag, står det om henne. Hun var en av de stille i landet som ikke viste seg fram og som ikke ble regnet så mye med i det offentlige liv. Men Gud regnet med henne. Hun talte om barnet – vitnet om Jesus som verdens frelser. Hun talte til alle som ville høre, de som ventet på forløsning for Jerusalem. Og det finnes noen slik i alle land.
c) En ung mann.
I Markus 10 er det fortalt om en ung mann som møtte Jesus. Han var glad i penger og denne verden. Møtet med Jesus ble ikke til frelse. Det ser ut som at han gikk inn i evigheten uten tro på Frelseren. Da gikk han fortapt.
3. Det er to slags død.
Den ene gruppen er salig her og i evigheten. For det er slik vi er når vi dør, at vi får det i evigheten. Ingen ting forandres med døden.
Bibelen er klar på at livet slutter en gang. Det er menneskets lodd å dø, Hebr. 9, 27. Og alle vil på en eller annen måte frykte døden, Den er kald og ubarmhjertig og alltid en ubuden gjest. Fergemannen henter oss og tar oss over den mørke elv. Og da er det ingen vei tilbake.
”Døden kommer snart til hytten, snart til kongens borg. Tror du den vil la seg hinder av din gråt og sorg.”
Spørsmålet er da: Hvor bærer det hen?
På Golgata hang det to røvere da Jesus døde. Begge disse døde også. Men du for en forskjell! Den ene bannet og hånte – den andre ba en stille bønn. Slik er menneskene alltid. Noen er så forblindet av djevelen at de ikkje ser det aller viktigste i livet. Paulus sier om dette: Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn. 2. Kor. 4, 4.
Djevelen innbiller folk at døden er punktum. Det er siste kapittel i livet, og alt er slutt med det. Er det rett?
4. Det er to slags evigheter.
Bibelen er klar på at døden ikke er slutten. I Hebr. 9, 27 leste vi at Det er menneskets lodd å dø – da står det et tillegg: Og deretter dom. Du har en sjel som eksisterer evig. Du skal tilbringe alle evigheter et sted. Når vi ser det, er det flere læresetningar som faller grus:
- Læren om at alle blir frelst til slutt er falsk.
- Læren om at alle blir tilintetgjort ved døden, er feil.
- Læren om at Gud er død, er gal.
I Luk. 16, 23 leser vi om en rikmann som ”slo sine øyne opp i dødsriket”. Der var han i pine. Og da våknet han, men det var for sent. Han så Abraham og de frelste i evigheten. Det er det ikke mange som har sett. Her er det nok som eksempel for oss andre.
Mange vil nok være lik rikmannen i det at de våkner for seint. De ser endelig litt av alvoret, men da kunne de ikke gjøre noe med det. Og da ser han: Det er noe etter døden! Det er to evigheter. Tenk om han hadde opdaget det før.
a) Evig straff og evig pine.
De gudløse og ufrelste har en slik evighet i vente. Der er hedningene, fariseerne, de egenrettferdige og likegyldige. Felles for alle er at de trodde ikke på Jesus. Alle andre ting er egentlig et utslag av det.
Vi vet lite om hvordan de har det. Men i v. 41 står det om den evige ild. Dit skal de gå. Det er lidelse uten ende og helt ufattelig for vår tanke. Hva den egentlig består i, vet vi heller ikke mye om. Middelalderens sterke bilder av dette er lite bibelsk. Men i Mat. 5, 29 står det at legemet skal bli kastet i helvete. Se også Åp. 14, 10-11.
Det er klart at slik tale irriterer folk. Innerst inne vet mange at det er sant eller kan være det. Men det er så ubehagelig for vår tanke, at mange gjør hva de kan for å bortforklare det. Men en bortforklaring opphever ikke evighetsalvoret.
b) Evig liv.
Det er den andre muligheten. Det er saligheten hos Gud, være nær ham. Det er fest og bryllup, gullgater og edelstener. Alt er bilder på noe som vi ikke har ord eller begrep om. Det er de vakreste bilder vi har som Bibelen bruker om himmelen.
Hvorledes kom de dit? Åp. 7, 14 forteller oss det. De hadde tvettet sine kjortler i Jesu blod. Bare at de trodde på hans død, var grunnen til at de var for Guds åsyn. V. 15. Det skjer ved troen og ikke ved gjerninger. Det må være vår alles bønn at vi kommer hjem til vår Frelser.
Amen.
