3) Mat. 11, 2-11.
Her møter vi Jesus og døperen Johannes. Døperen sitter i fengsel fordi han hadde talt til kongen om hans synd. Og det liker ingen. Og der i et kaldt fangehull kommer trolig tvilen: Er virkelig Jesus den Messias vi ventet på etter Skriftene? Er du den som skal komme, tenker han, v. 3.
Mange kjenner til slike tanker om ulike spørsmål i livet og troen på Jesus. På TV var det for noen år siden en serie som ble kalt: Tvil og tro. Mye rart ble sagt der. Men saken er kjent nok. Men det kan bli feil hvis selve tvilen blir kalt ærlighet, slik det ble sagt i serien. Det innebærer ofte at vi ikke skal ha noe svar. Det er ikke redelig å stå fram med klare svar i trosspørsmål. Da er du en hykler. Det har lenge vært tendensen. Men da er tvilen ofte teoretisk. Annerledes blir det når tvilen er eksistensiell. Da er du ikke fornøyd med å dvele ved tvilen og famle etter et umulig svar.
Døperen var ærlig. Han ville ha svar, for det gjaldt hans liv og innerste vesen og tro. Derfor sendte han bud med sine venner til Jesus med et direkte spørsmål. Og Jesus ga svar. La oss stanse ved noe om en slik tvil her:
1. Bibelen sier: Du kan få svar.
Det er faktisk normalt å ha svar på det viktigste i livet. Det er jo naturlig og vanlig at vi vil ha og får svar på mange jordiske ting. Om min ektefelle faktisk er min ektefelle? Er jeg nordmann eller? Slike banale spørsmål har vi svar på. Vil ikke Gud da gi oss svar på det som er mye større for oss: Om de himmelske ting.
Mye er meningsløst uten visshet. Kom Jesus virkelig for å lage tvil hos oss? Er han Guds Sønn og verdens Frelser? Julen er svaret sammen med hele bibelhistorien. Forakter du den, vil du aldri få svar. Men Jesu komme gir håp som bygger på noe fast og sikkert.
Vi finner flere ord og utsagn om vissheten i Bibelen. De er bekreftelse på at saken er sann. Joh. 3, 36 lyder: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Slik slår Bibelen det fast. Johannes skriver også i slutten av evangeliet: Dette er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Joh. 20, 31. Det du har, det eier du. Og det bibelordet er viktig, for det viser oss at troen ikke er knyttet til våre egne følelser og meninger og tanker. Den er bare knyttet til det som står skrevet.
Og Hebr. 11, 1 sier at tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om det du ikke kan se. Et annet viktig vers er 1. Joh. 5, 12-13: Den som har Sønnen, har livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror.
Paulus sier et par steder om en slik frelsesvisshet. I Fil. 1, 6 står det: Jeg er fullt visst på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Og om seg selv sier han: For jeg vet hvem jeg tror på, 2. Tim. 1, 12.
Alt dette skulle borge for at frelsesvisshet er normalt for en kristen, og at denne visshet har vi ikke i oss selv eller ved at vi er fornøyd på noen måte med oss selv. Vi eier den i Gud og hans ord, og at hans Sønn er vår frelse. Guds ord er det eneste sikre og faste og pålitelige.
2) Vi kan tvile.
Tvilen kan komme fordi vi er mennesker med den falne natur. Og den er lunefull og ustadig. Men tvilen er ikke tegn på vantro eller at vi er forkastet av Gud. Gud hadde ikke forkastet døperen om han spurte om Jesus var den rette Messias. Vi kan også spørre oss selv – og det er sundt: Er det rett med meg? Er det noe bak døden? Er Jesus nødvendig til frelse? Det er mange slike tanker som kan komme hos et menneske.
Grunnen til slik tvil kan være flere. Kanskje du er syk og har slitte nerver og er nedfor menneskelig talt? Eller har du gjort en synd som ikke er oppgjort eller blitt verdslig i livet der Guds rike ikke betyr så mye for deg lenger? Da kan vi gå til Jesus med alt og be om ny nåde.
Eller er det slik at Gud vil prøve deg og din tro? Har jeg noe som er mer dyrebart og kjært for meg enn frelsen i Jesus? Slik ville han prøve Abraham da han skulle ofre Isak, 1. Mos. 22. En kristen kan synge midt i tvil og vansker: Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste. Han er det største for oss her i verden.
Noen ganger tillater Gud at djevelen frister oss på en ekstra måte. Job er et viktig eksempel på det. Han hadde fått mye av Gud. Men han tillot at Satan røvet alt fra ham. Lot hadde nok mange urolige tanker, men kunne bryte ut: Jeg vet at min gjenløser lever, Job. 19, 25. Om han hadde det ondt nå, visste han at redningen kom. Gud ville berge han – og det fikk han oppleve til overmål. Jfr. også Åp. 12, 10.
3) Løsningen.
Døperen sendte bud til Jesus. Og han brukte mennesker som mellommann der. Noen ganger der det viktig for oss også. Vi får tale med noen eller skrive til et menneske vi tror kan hjelpe oss. Mange av oss har hatt bruk for det.
Sangen lyder slik om dette: Send bud på ham når hjelp du trenger til… Eller det er som Lina Sandell synger: En liten stund med Jesus, å, hvor det jevner alt….
Vi går nå til Åp. 12, 11. Der står flere ting:
a) De har seiret ved Lammets blod, eller i kraft av dette blod. De har bygd sitt frelseshåp alene på Jesu verk. Ved enhver tvil og uro går de til Jesus der de får rensning for all synd og en fast og sikker grunnvoll for livet.
b) De seiret ved det ord de vitnet. De kan bety bekjennelsen som kristen. Det ligger en veldig kraft i å vitne om sin frelser og bekjenne ham for andre. Om det koster, gir det kraft. Men ordet de vitner er ikke deres eget, for frelsens sannhet er hentet fra Guds eget ord. Vi er ikke frelst fordi vi er gode nok eller kan leve rett i alt, men vi bygger vårt håp på det som Ordet fra Gud sier. Det er nådens ord om frelse for Jesu skyld.
c) De elsket Gud mest av alt. Vårt eget liv hegner vi om her i tiden, men vår dyreste skatt i alt er Herren Jesus. Da kan vi være villig til å lide for hans skyld og å ofre noe for ham. SWå kan vi bare takke Gud for alt og gi ham ære. Amen.
..
