søndag 1. januar 2012

105) Mat. 3, 13-17.


 Jesu dåp.
 Mat. 3, 13-17. 2. s. Åpb.

Døperen Johannes var botspredikant og forkynte omvendelse og tro og et nytt og rett liv her i verden. Mat. 3 og Luk. 3. Men han talte også om Guds lam som bar verdens synd helt i begynnelsen av sin virksomhet, Joh. 1, 29. Det viser at han var profet og så hvem Jesus egentlig var. Derfor kunne han si: Han er den som skal komme, og han døper dere med ånd og ild.

En dag kom Jesus på sin vei fra Galilea til Jordan, trolig ved Jeriko. Der var Johannes med å døpe. Til tider var det mange som kom fra andre steder og lot seg døpe av ham, v. 5-6. Men Johannes forstod hvem som kom. De var nok i slekt, men det er uvisst om de kjente hverandre. Johannes nektet å døpe denne mannen, v. 14. Johannes visste han selv var en synder, og at han nå stod overfor et hellig menneske. «Jeg trenger å bli døpt av deg,» sier han. Det er den ydmyke Herrens tjener som sier det.

La det skje, sa Jesus. Det måtte skje, for nå skulle hans offentlige gjerning begynne. Og dermed skjedde dåpen. Hva betyr den?

Jesu dåp.
1. Var det kristen dåp?
Vi vet at den kristne dåp ble innstiftet først etter oppstandelsen og kort før hans himmelfart. Mat. 28, 18ff. Derfor kan ikke Jesu dåp være bevis for vår dåp, enten det er barnedåp eller voksendåp. Jesu dåp må være noe annet.
2. Var det Johannesdåpen?
Johannes døpte til omvendelse og syndenes forlatelse, og det var da beregnet på syndere som ikke levde i troen. Men Jesus hadde ingen synd å bekjenne. Han var syndfri og behøvde ikke syndenes forlatelse. Kunne han blitt vår Frelser hvis han var en synder? Selv om det var Johannes som døpte han, var dette noe helt annet enn det han hadde gjort før.

Johannesdåpen var også noe annet, som prof. D. A. Frøvig peker på: Dens vesen var å forberede og innvie menneskene til den messianske tid. Og det var begynnelsen på et nytt liv i Guds rike. Og der hører Jesus med.

3. Jesu dåp var for å fullføre.
Jesu svar til Johannes er viktig: «For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» Døperen må i alle fall ha forstått noe av betydningen her. For ordene kan virke ganske vanskelige å skjønne. Hva betyr å fullføre all rettferdighet?

Som bakgrunn for det må vi først vite at ingen uten Gud er rettferdig. Alle mennesker fra Adams tid er syndere og dermed underlagt Guds dom og vrede. Ingen kan heller gjøre noe for selv å bli rettferdig. Synden har fratatt oss all evne og mulighet til å bli frelst i egen kraft.

Når Jesus sier at de nå skal fullføre all rettferdighet, tenker han på en helt ny rettferdighet som ikke en gang englene kjenner til. Og her er vi ved kjernen av Jesu gjerning. Vi har minst tre prekener av Luther over denne teksten. Den finnes både i Kirkepostillen, huspostillen og i en årgang prekener. I Kirkepostillen sier han: «Skal de arme syndere komme til rettferdighet og bli salige, så må du døpe meg. For jeg har selv blitt en synder for de arme synderes skyld. Derfor må jeg gjøre det som Gud har befalt syndere å gjøre, for at de ved meg kan bli rettferdige.»

Her er vi ved hovedsaken ved Jesu komme. Han skulle selv bli en synder ved å ta på seg alle menneskers synd. Så skulle han gå inn under synderes kår. Et annet sted sier Luther at Jesus er blitt den største synder i verden, ved å bære alles synd. Johannesdåpen var bare ett trinn på denne veien. Den førte ham uvegerlig til Golgata og døden og senere oppstandelsen. Det måtte skje for å kjøpe oss en ny rettferdighet med hans eget blod. Ved å ta imot ham og tro på ham, blir vi rettferdige på grunnlag av hans gjerning. Det er bare slik vi kan bli sanne kristne. Men dette skjedde for alle mennesker til alle tider. Derfor er det mulig for alle å bli frelst.

Et under.
Etter dåpen skjedde et under. Himmelen åpnet seg for ham. Det var en veldig bekreftelse for ham selv som menneske. Nå så han også noe som de andre trolig ikke fikk se: Ånden steg ned over ham i form av en due. Da kom det en røst fra himmelen. Det er Gud selv som taler – og det var nok beregnet på de andre som sto der. «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.»

Nå ble det klart for alle som var ved Jordan: Guds egen Sønn er kommet til jord. Det var naturlig at de tenkte: Det må være den kommende Messias. Og nå er det også tydelig at hele treenigheten er samlet ved Jordan: Gud som talte fra den åpne himmelen, Ånden som steg ned over dem og Sønnen. Alle er med i det frelsesverk som nå begynner med Jesu offentlige liv på jorden.

Vi avslutter denne betraktningen med det siste Gud sa: I ham har jeg velbehag. Bare Jesus kan bestå testen fra Gud. Som Sønn er han fullkommen som Gud selv. Dermed kan han også skaffe oss en frelse og rettferdighet som er fullkommen. Og det er når vi er skjult i Jesus med hans rettferdighet at Gud kan ha velbehag i oss! Du har vel tatt imot den?