søndag 7. august 2011

78) Matt 15, 21–28


En stor tro.

Matt 15, 21–28

 Denne teksten handler både om den store troen som kvinnen hadde, og om at hedningene har adgang til evangeliet. GT vitner om det siste, og det ble endelig kunngjort i misjonsbefalingen, Mat. 28, 18ff. Derfor var det en viktig dag i kirkens historie og for disiplene. Deres øyne begynte å åpnes for at evangeliet om Jesus skulle også nå ut til andre enn jødene.
Jesus hadde nå for første og eneste gang gått inn i et hedensk område, til bygdene ved Tyros og Sidon, v. 21. Det var i Fønikia ved kysten. Og Matteus kaller kvinnen "kana'aneisk" og viser dermed at hun var hedning. Og nå møtte hun en jødiske Messias som bare var sendt (i sitt jordeliv) til jødene, v. 24. Men gjorde han et unntak fra regelen. Og det har sin grunn i at han skulle være frelser for hele verden, og det ble en leksjon for disiplene og kanskje for de hedningene som hørte på i Fønikia. Folket der var tradisjonelt jødenes fiender.
En stor tro.
Teksten ligner på  det som er fortalt i kap. 8, 5-13, der Jesus møtte en romersk høvedsmann. Han var trolig hedning, for Jesus sier der at han ikke så stor tro i Israel. Romeren og Israel blir dermed plassert som motsetninger. Men Jesus hjalp ham og helbredet hans tjener (som kanskje var jøde).
På begge steder handler det om en stor tro. Høvedsmannen var ikke hjemme, og helbredelsen skjedde altså på avstand. Jesus møtte ikke gutten og la ikke hendene på ham. Jesus viste der sin veldige kraft ved at han kunne helbrede selv om den syke var lagt borte.
Kvinnen bviste sin store tro ved å ha stor tillit til Jesus. Hun visste at han kunne gjøre under! Hun hadde sikkert hørt om ham eller kanskje til og med stått i utkanten av flokken da Jesus gjorde et under. Nå kom hun selv og ba om hjelp - i tillit til at Jesus ville hjelpe.
Hun viste også sin store tro ved utholdenhet i bønnen. Han ga ikke opp om Jesus tilsynelatende nektet å hjelpe. Jesus viste til sitt første oppdrag: De fortapte får av Israels hus, v. 24. Og hun tilhørte ikke dem. Det var blankt avslag. Det føltes slik for henne, selv om han kanskje gjorde det for å prøve henne.
En standhaftig tro.
Noen resignerer straks de de ikke får det de ønsker eller slik de vil ha svar. Det viser i beste fall en underlig tro. For tro innebærer tillit til den vi ber til, at han kan og vil hjelpe. Ved å avslutte bønnen, slukner troen. Bønnen forutsetter tro, ellers blir bønnen lett meningsløse ord eller rituale. Men troen behøver ikke å være sterk for å bli hørt. En liten gnist tenner også en brann.
Men her møter vi en sterk tro. Kvinnen faller på kne for Jesus. Det er uttrykk for respekt og udmykhet. Hun ber bare om hjelp for sin datter, ikke noe for seg selv personlig. Men hun har omsorg for sine.

Jesu svar
Hun møter igjen motstand. Denne gangen er det ikke en direkte henvisning til Israel, men en skjult. Han bruker kanskje et kjent ordtak: Det er ikke pent å ta brødet fra barna... Hun oppfatter kontrasten: barna og hundene. Hund var et vanlig uttrukk for hedning, og Israel var Guds barn og folk. Trolig forstod hun denne sammenhengen.

Likevel har hun svar og gir Jesus i første omgang rett: Det er sant. Men hun fører bildet videre, og det viser at hun var en oppvakt og klok kvinne. Samtidig tenker hun praktisk hvorledes det var ved et måltid. Noen smuler faller på golvet, og hundene fikk dem. Nå sammenligner hun seg selv med disse små hundene som var inne i huset. Hun var fornøyd med det.

Jesus ser selvsagt hva hun mener, og nå gir han svar. Han anerkjenner hennes svar om at barna (Israel) har førsterett til Guds rike og dermed hans hjelp. Han motsier henne ikke denne gang. Men han viser ogfså at Guds rike skal utvides og gjelde andre enn jøder.

Deg skje som du vil, v. 28, er Jesu anerkjennelse av hennes bønn og rett til hjelp. Han har sett hennes tro at hun anerkjenner Israels førsterett. Hun hadde tillit til ham og holdt ut, for det var om å gjøre for henne å få svar. Er det det for oss? Har vi denne nød for verden nær oss og hedninger langt borte at vi ber stadig selv om det er mange hindringer og veien synes stengt?

Datteren ble helbredet i samme stund. Jesus er aldri sen med svaret når hjertet er som denne hedningens. Så blir oppfordringen etter dette ordet å holde ut. Jesus er fremdeles den samme.
.