Vranglærere
Matt 7, 15–20
Dette er mot slutten av Bergpreika. Det var om den den russiske diktaren Leo Tolstoj sa skulle vera grunnlov i landet. Men i alle fall er det grunnregler for kristent liv. Jesus har nettopp talt om to veier og to mål for livet, v. 13-14. Han har bedt disiplene om å gå inn gjennom den trange porten for å bli frelst.
Her kommer han med noen viktige sannheter som har vært gyldige til alle tider. Og vi ser det klart i vår egen tid: Det taler om oss. Derfor skal vi lese dette med stor varsomhet og nøyaktighet. Det gjelder vår egen sjelesak.
Her sier Jesus noe viktig:
1. Det finnes falske profeter, v. 15.
Dette finner vi omtalt flere steder i Bibelen. I den gamle pakt var det mange av dem. Men også i den nye pakt vil de stige fram. Jesus sier i Mat. 24, 5: Mange skal komme i mitt navn … og de skal føre mange vill. Paulus sier i det siste brevet han skrev: Noen har skinn av gudfryktighet … og de fører vill og farer vill, 2. Tim. 3, 5 og 13. Det er alvoret med de falske profeter.
Vi skal ta oss i vare for dem så vi ikke selv blir grepet av vranglæren. Jesus tenker nok på fariseerne og de skriftlærde. I dag har de andre navn.
Det er ubibelske sekter av flere slag. De stiller seg utenfor kristenheten ved å lære noe annet om frelsens vei enn Bibelen. Det gjelder læren om forsoningen og troen alene og kristenlivet i pakt med Guds formaninger. Vi kan nevne mormonere, Jehovas vitner
Vi ser det også i teologien. Den liberale teologi for 100 år siden var lett gjenkjennelig – den fornektet vitale deler av kristen tro som forsoning, under og jomfrufødsel. Den liberale ånd har sneket seg inn i flere deler av teologien i dag. Den kjennetegnes f. eks. ved å omtolke bibelord slik at de sier noe annet enn bokstaven. Helvete er ikke ment som evig pine, fordi Gud er kjærlighet. Kvinnelige prester må godtas fordi Paulus mente det ikke slik. Homofili er ikke synd, det er jo uttrykk for kjærlighet – og Gud er kjærlighet.
I dag gjelder bibelkritikken mer etikken enn dogmatikken. Folk er ikke så opptatt av læresetninger – det er bare teori. Men de er opptatt av å leve livet i dag – og det vil de leve uten noen restriksjoner. Slagordet i dag er: Vi vil gjøre som vi vil. Ingen gamle lover og regler skal få hindre oss i det.
Mange leder mennesker til kristen tro utenom den trange porten. Det blir en lettvindt kristendom med mye følelser og glede og sang. Mye av forkynnelsen på kristne TV-kanaler er det så langt jeg har hørt på dem. Karismatiske grupper har ikke lagt stor vekt på den trange port og den smale vei eller troens fundament. Når frelsen framstilles som om den ikke skal koste noe, er det ubibelsk.
I bibelsk tid og senere har også kampen stått om forholdet mellom tro og gjerninger. Her er det flere avveier. Luther understreket ofte og nøye at frelsen er av tro alene (sola fide). Og frelsen skulle bare bygge på Skriften alene (sola scriptura). Og alt i frelsen skulle være av nåde og uten vår fortjeneste (sola gratia). Derfor tale de gamle lutherske teologene om Den hellige skrift (de Scriptura sacra).
Vranglærerne kommer ikke alltid med klare hensikter. De gir seg noen ganger ut for å være noe annet enn det de egentlig er. Jesus sier at de kommer til oss i fåreham (saueklær) og gir dermed inntrykk av uskyldighet og at de vil oss vel. De vil være misjonærer og gi hjelp. De forkynner gjerne lykke, frelse og en enkel vei.
Men innvendig er de glupende ulver, sier Jesus. De skjuler sin sanne hensikt om å samle folk til sin egen gruppe og “kirke”. Om mange andre er de også ute etter medlemmer og mer penger. Da skal vi være på vakt. Jo mer pengeorientert en gruppe er, jo mindre ånd er der vanligvis. Noen ganger hører vi det som er verre, nemlig betingelser for Guds frelse. Noe må skje med deg før du kan bli frelst.
2. Frukter.
Jesus sier at vi skal kjenne vranglærerne – på fruktene. Vi skal ikke gå i uvisse og heller ikke tro for godt om folk. Alle er vi smittet av slangens sæd i Edens hage og må vandre forsiktig. Noe av den samme ånd som var hos disiplene den siste kvelden, er også i alle Guds barn: Det er vel ikke jeg?
Frukter er her resultater. Og vi vet at det kan gå en tid før frukten kommer. Vår og sommer med såing og vekst – og etter noen tid viser frukten seg. Derfor er det ikke sikkert at du ser frukten den første dag du møter dem. Her følger vi naturens lov.
Men frukten viser også treets egentlige karakter. Et eple viser at det er et epletre. Treet produserer frukt som svarer til treets natur. Jesus skiller her bare mellom to slags tre: gode og onde. Et ondt tre er vranglærerne. Frukten viser seg ved forkynnelsen. En som er godt kjent i Skriften og dens hovedtanke, vil snart forstå om det er en sann og rett lære. De ulærde bibelsk sett vil kanskje aldri oppdage at det er vranglære, for de taler så fint og oppfører seg så høflig og godt.
Den falske frukt er en frelsesvei og et kristent liv som ikke svarer til bibelsk forkynnelse. De kan godt sitere mange bibelord (som f. eks. Jehovas Vitner) uten å berøre hovedsaken. Tolkingen av et bibelvers kommer også inn. Den gamle regel for bibeltolking er klar: Skrift fortolker skrift. Vi kan ikke ta ut et enkelt vers og bygge en lære på det. Vi må se det i sammenheng og se hva Skriften ellers sier om dette tema.
Den rette frukt i denne sammenheng viser til Jesus. Han alene kan frelse fordi han døde og oppstod i vårt sted. Derfor renser hans blod oss fra synden. Det er kjernepunktet om frelsen. Og den får vi bare ved tro og tillit til Jesus uten at vi selv må hjelpe til. Alt er av nåde, som en gave fra Gud selv. Derfor skal vi bare ære Ham og vise ham takknemlighet. Det er alltid farlig når mennesker – forkynnere, ledere, prester og biskoper – kommer i fokus i kristens arbeid. Gud og hans Sønn skal stå der alene.
Døperen Johannes er et godt eksempel. Han sa det f. eks. slik: Han skal vokse, jeg skal avta. Joh. 3, 30. Det er også vårt motto.
En ekstra fare må vi peke på nå. Noen sier etter å ha hørt en slik “tvilsom” predikant: Ja, men han sa jo så mye godt. Han talte om Jesus osv. Til det svarer Jesus: Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. V. 18. Det som altså ser ut til å være fint og godt, er alt et lureri. Det er agnet som folk skal bite på for å gå videre for å høre mer, og da det som avviker fra Guds ord.
Frukt brukes i Bibelen i flere nyanser, slik vi ser det i Gal. 5, 22: Åndens frukt, og i Joh. 15, 2-8 m.m. Men her i forbindelse med vranglære taler det mest om den rette himmelvei og livet som en kristen. Det taler ikke om et fullkomment liv og full seier over synd, som en noen ganger hører om.
3. Guds dom.
I v. 19 sier Jesus klart fra at han ikke vil tolerere vranglæren. Hvert tre skal på ilden. Det betyr at hver eneste vranglærer som altså fører folk vill i frelsesspørsmålet, skal svare for det i dommen og ta konsekvensen av det i evigheten. De blir hugget ned, sier han. Det behøver ikke å bety at det straks blir fjernet fra livet og jorden. Gud har noen ganger (ja, ofte!) god tid i den nye pakt. Han vil jo at også vranglæreren skal omvende seg og bli frelst.
Guds rettferdige hånd og dom vil likevel nå ham til slutt uansett hvilket kirkesamfunn de tilhører. Og da b lir det en dom etter Bibelens og Guds målestokk. Og Bibelen sier at en vranglærer går fortapt. Han farer vill og fører vill, 2. Tim. 3, 13. Det er derfor Paulus advarer og formaner så strengt: Vokt dere for dem, v. 15. De som følger vranglæreren farer også vill og vil føre andre ut på den samme ville vei.
Derfor er det risikabelt og farlig å lese bøker og skrifter av vranglærere. Det skal Guds folk være forsiktig med. Du skal være godt rustet åndelig sett for å klare det i lengden. Derfor skal vi avvise vranglæren i sekter og samfunn utenfor Guds rike.
4. Formaning.
Jesus kommer altså med en spesiell formaning i denne teksten: Derfor skal dere kjenne den på deres frukter. Noen av fruktene er at de fornekter eller omtolker Bibelen. Og Paulus sier om noen vranglærere i 2. Tim. 3, 5: Slike skal du vende deg fra.
I hele vårt liv som kristne og arbeidere i Guds hage, må vi følge regelen i 2. Tim. 4, 5: Vær du edru i alle ting. Og noen huskeregler kan vi godt ta med: Følg Bibelen i alt, og husk at hovedsaken er Jesus og hans frelsesverk. Avvis ny lære som dermed bryter med Bibelens ord. Det viser seg at folk er veldig opptatt av noe nytt. Det blir liksom rett fordi det er nytt. Og mange henger seg på det. Men vi skal ikke lefle og leke med slike ting. 2. Joh. 10; Rom. 16, 17.
Lev godt med Gud. Ta til deg av evangeliet og les mye om Jesus sår og blod og hans nåde. Sangeren sier så rett: “Bli blott i sårene, Frelserens brud, så skal du havne der hjemme.” I dette kan vi også arbeide for Gud, både i det stille og i menighet og hjem. Prioriter Guds rike i livet, søk det først, sa Jesus. Men disse to ting må gå sammen: Et godt liv med Gud, og arbeidet for ham. Da er Jesus det første og viktigste i alt vi er med på. Amen.
