Jesu hjelp.
Mat. 11, 25-30.
Nyttårsaften.
Dette
kan i grunnen være et viktig ord på en nyttårsaften. Her er noe som passer godt
i begynnelsen av et nytt år. Da er det jo så mange tanker som rører seg is oss,
både om fortid og framtid. «På den tid» står det. Det må være en tid etter at
han hadde vitnet om døperen og talt om forfølgelser i samme kapittel.
1. Noe er skjult.
Du har
skjult dette, sier Jesus i sin bønn. Da viser han bl. a til dommen over noen
byer. De hadde både hørt hans ord og sett hans gjerninger uten å omvende seg. De
som ikke vil bøye seg for Guds ord og vende om til ham, kan ikke se inn i og
oppleve Guds rike.
Det er
skjult for de vise og forstandige. Visdommen i seg selv er ikke hinder, men
spørsmålet er hvilken visdom vi har. Verdens visdom bygger på det jordiske og
de vi forstår og vet ved jordisk kunnskap. Den regner bare med seg selv og tar
ikke hensyn til det Gud har sagt. Vi ser det igjen og igjen: Verdens mennesker
kan ikke forstå oss som tror, de tolker våre ord og handlinger på en helt feil
måte og kommer selv på ville veier.
Paulus
har skrevet noe om dette i 1. Korinterbrev 1ff. Han sier i 1, 20 at Gud har gjort
verdens visdom til dårskap. Det henger sammen med syndefallet, 1. Mos. 3. Da
ble menneskets tanker ødelagt og forstår ikke lenger Guds tanker. I en gammel
sang står det slik: «Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne, uten
din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne» (fra 1663).
Derfor
sier også Paulus at Gud har åpenbart det ved sin Ånd for oss som tror, 1. Kor.
2, 10. Og det skjer når vi er villige til å bøye oss for det Gud sier, selv om
vi ikke forstår grunnen til at han taler slik. Det stemmer med Jesus ord her i
teksten, v. 27: «Ingen kjenner sønnen uten Faderen … og den som Sønnen vil
åpenbare det for.»
Her er
en viktig grunn til at mange mennesker ikke forstår hva kristendom egentlig er
og hvorfor den er så viktig.
2. For umyndige.
Her
mener Jesus barna som ikke har intellektuelle forkunnskaper eller evner til å
forstå vanskelige saker. De har ikke levd lenge nok verken i utvikling eller
erfaring. De er små og ydmyke på den måten. Derfor spør barna mye. På den måten
kan de noen ganger være til besvær for foreldre som skal prøve å forklare alt
mulig.
Her
peker Jesus på noe viktig. Når vi blir som barn med et åpent sinn for Guds
tale, kan han komme oss nær og vise oss hemmelighetene i sitt rike. Å åpenbare
noe er å dra sløret til side og vise noe som før var skjult. Det gjør Gud ved
sin Ånd.
3. Våre byrder.
Alle
mennesker har byrder. De er ikke alltid like, og de kommer ikke til samme tid
for alle. Men de er der. Det er medfødt og tilhører livet på jord. Vi strever
og bærer på mye tungt mange ganger i livet.
Vi kan
ikke alltid se sorgen og smerten hos andre. Mange er flinke til å skjule det
for andre, mens andre er svært åpne om alt som plager dem. Og her er vi
forskjellige. Vi skal ikke være så snare til å dømme andre om deres væremåte,
selv om vi noen ganger synes de beklager seg vel mye. La oss se på noen slik
plager i livet:
a) Indre
byrder som sorg og savn og problem med
mennesker. Vi kan føle at vi lir urett på ulik vis og synes ikke vi makter å
takle det. Hvis man ikke får hjelp til å legge det fra seg, kan det slite et menneske
fullstendig ut. Hvis vi ikke klarer å legge det bort, kan det være til hjelp å
tale med et annet menneske om saken.
b) Kroppslige svakheter og sykdom kan også
være en byrde. De er svært ulikt fordelt mellom mennesker. Noen ser ut til å få
nesten alt som nevnes kan og slikt, mens andre ser ut til å gå fri det meste i
livet. Det kan nok hende at også de har lidelser, men de taler ikke så mye om
det eller viser det fram.
c) Synd av mange slag. Her står vi likt
framfor Gud ved at vi alle er syndere. Men synden kan også være av ulikt slag,
grove eller finere synder. Derfor vil også her byrdene være forskjellige. Noen
sliter i mange år med synd de gjorde som unge, ofte i tankeløshet og litt
overmot. All synd må vi gå til Gud med. Bare han kan tilgi og løse oss fra
fortiden. Men det kan han fullstendig.
Noen
ganger er det også viktig å gå til mennesker vi har syndet mot. Å bekjenne synd
for andre kan være vanskelig, men det gir en utrolig forløsning. Her er det
viktig å være var for samvittighetens røst og følge den. Men også den kan
feile. Djevelen benytter seg av svake nerver og vanskelige tider. Han kan peke
på synd som du allerede har bekjent før, og han gjør den større og verre enn
noen gang og sier: Det kan ikke tilgis. Da kan mennesker komme inn i stort
åndelig mørke som kan føre til fortvilelse. Da må vi holde fast ved syndenes
forlatelse: Når den er tilgitt en gang, så er den tilgitt for alltid.
d) Dommen kan plage mange og gjøre livet
tungt. Tanken på at en gang skal du fram for Gud som dommer og ikke bare som
frelser er tung. Den som lever i syndenes forlatelse skal få lov å tro at Jesus
har tatt dommen på seg. Det var for dine synder han døde på korset. Derfor vil
en kristen ikke møte Gud som dommer slik.
4. Jesu innbydelse.
Innbydelsen gjelder for alle tider: Kom til meg! Det
er kallet fra Gud, og det gjelder alle. Det er en åpen dør for syndere og for
alle kristne og for deg som det ikke har lykkes for. Du får lov å komme, og da
tar du med alt du er og har.
Gaven fra Gud er hvile. Sjelen får ro hos ham, og du
får legge av alt det som tynger deg. Du skal ikke slite på byrder som Jesus
allerede har tatt fra deg. Det er som med den gamle kona som slet på en stor
sekk. En mann stanset henne og sa hun kunne få kjøre med han, og hun satte seg
opp i kjerra. Du kan ta av deg sekken nå, sa mannen. Å nei, sa hun, det er nok
at hesten kjører meg om den ikke skal bære sekken også. Slik tenker nok en del
troende. Jesu innbydelse gjelder alt du har. Han vil gjerne ta det og lette din
byrde.
Dernest
gir Jesus oss en oppgave. Ta mitt åk på deg. Og vi skal lære av ham. Når Jesus nå
skal presentere seg selv, sier han to ting som vi skal lære: Han er nedbøyd og
ydmyk. Ordet nedbøyd blir også oversatt «mild». Det er på den måten vi skal få
møte våre medmennesker.
Et
åk er tverrbjelken som binder to trekkdyr sammen slik at de begge skal dra
lasset. Slik vil Jesus være med oss i livet og gå ved vår side. Det gjelder i
hverdagslivet og i arbeidet for Gud. Det er egentlig han som gjør verket, han
er den sterkeste. Så er vi ikke lenger alene med noe. Vi har Guds egen Sønn med
oss hver dag, det kan vi takke og love han før. Amen.
