Sorg og glede.
Joh. 16, 21-24. 2. advent.
Denne
adventteksten handler om bønn etter tale om trengsel og Jesu nærvær og glede i
de troendes hjerte. Det er mange ting som kan skje for en kristen. Vi er ikke
fritatt for all nød og vanskelighet her i verden. Det er en syndig verden vi
lever i. Men vi har også løfte om noe stort både her i verden og i evigheten.
Egentlig
hører alt dette med til ventetiden, som advent er. Ventetiden kan bli lang og
vi synes kanskje at det drøyer for lenge noen ganger. Så får vi overlate også
det i Guds mektige hender. Han vet best hva som tjener oss og hans rike best. Kan
vi ikke stole trygt på det? Nå samler vi sinnet om noe av det Jesus sa denne
gangen, noe som preger kristenlivet. I mer eller mindre grad finner vi det hos
alle troende mennesker.
a) Sorg.
Dere har
sorg, sier han. Og i teksten er et bilde brukt: En kvinne som skal føde, har
smerter og derav sorg og trengsler. Det får alle kvinner erfare når de føder. Men
de opplever også at når barnet kommer, glemmer de det vonde og tar seg av det
nye livet. Trengselen er liksom forsvunnet.
Den tanken
skulle fylle alle kristne når de synes det er vanskelig. Det er egentlig en
kort og liten stund, så kommer noe nytt og gledelig. Verden kan plage de
kristne. Det har den gjort mange ganger i flere land. Det hendte i Romerriket
med store forfølgelser i flere hundre år. De måtte flykte inn i katakomber og
bort fra byene for å berge livet.
I senere
tider har både nazister og kommunister og muslimer forfulgt de kristne og
påført dem store smerter og sorg og skade. Politikere vedtar noen ganger lover
og forskrifter som direkte skader de kristne og stenger veien for en fri
kristen tro og levemåte.
Men det
kan også skje i vårt daglige liv. Alle mennesker opplever sorg og smerte i sitt
liv. Men for en troende er det spesielle saker som kan gi oss tårer og smerte. Det
er ofte våre egne feil og syndefall som skaper sorg og nød hos en kristen. Og
spesielt vondt er det å oppleve at vi gjør de samme synder gang etter gang. Vi
ønsker så inderlig å være fri alt vondt inne i oss og omkring oss. Men det er
ikke alltid slik.
Vanskelig
er det også å møte det vonde hos andre mennesker, også de som er oss nær. Noen
ganger kan vi ikke komme unna det heller, og vi er nødt til å leve med slike mennesker.
Det skaper sorg i vårt indre.
Vi må
også nevne nøden vi har for de ufrelste. Det gjelder våre nærmeste som ikke er
frelst. Hvordan skal det gå med dem i evigheten? Men vi tenker også på
hjemstedet vårt, bygd eller by i Norge. Der er mange uten fred med Gud og evig
liv. Men sirkelen blir større og større. I landet vårt er det mange uten Gud,
og det er mange år siden det har vært vekkelse og liv mange steder. Og deretter
går tanken også til de mange millioner hedninger som aldri har hørt et klart
budskap om frelse. Skal de aldri få høre ordet om korset? Det skaper sorg hos
en levende kristen.
b) Glede.
Likevel –
livet som kristen er ikke bare sorg og slike tunge stunder. Jesus sier i teksten:
Deres hjerte skal glede seg. Det sier Bibelen mye om. Gleden er en del av
kristenlivet. Hos Nehemias står det f. eks.: «Og sørg ikke, for glede i Herren
er deres styrke,» Neh. 8, 10. Her er begge deler tatt med. Vi kan oppleve sorg,
noen har mye av det. Men sørg ikke! Sier han. Og det betyr at vi ikke skal
dvele ved sorgen eller leve i den, men prøve å komme ut av den.
Gleden
er kanskje en slik utvei for de sørgende. En Herrens tjener sa til meg en gang
jeg var nedtrykt og trist: Kan du ikke finne noe som du kan glede deg over! Og
det ble en vekker og en hjelp der og da. Visst hadde jeg noe som gledet meg. Når
vi henter fram det, har det en evne til å minne oss over flere gledelige tider og
forhold i vårt liv. Gledesgrunnene vokser liksom ved å brukes.
Og i
teksten vår heter det: Jesus sier: «Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte
skal glede seg.» v. 22. For en troende er det slik at Jesus selv kommer nær til
oss, og han er vår virkelige gledes grunn. Vi må bare bli opptatt med ham og
hans gjerning. Han kom til jord for vår skyld, og han døde for oss. Han gir oss
daglige nåde og kraft og veiledning i livet. Vi lever vårt kristenliv ved ham.
Jeg kommer – og dere skal få glede.
Vi
legger også merke til at Jesus sier: deres hjerte skal glede seg. Det er ikke
en ytre glede, og den kan skifte fra dag til dag. Ja, den kan forandre seg på
kort tid i løpet av en dag. Men vårt hjerte – det er vårt indre liv med Gud.
Der lever vi i en åndelig verden så å si. Og for et Guds barn er det den virkelige
og reelle verden. Det gode med den er at den eksisterer og er der uansett
hvordan det går i det jordiske og legemlige liv. Derfor kunne fanger synge lovsanger
til Gud mens de satt i lenker, som i Filippi.
c) Bønn.
Etter
dette taler Jesus om bønn. Det er en pulsåre i kristenlivet. Men legg merke til
at Jesus først sier noe: På den dags skal dere ikke spørre meg… Det hadde de
gjort nesten hver dag de siste tre årene. Men nå er den tiden forbi. Han skal
dra bort fra dem og de har ikke lenger en direkte kontakt med ham på menneskelig
vis.
Heretter
skal de til Gud, skaper og oppholder av hele verden. Men de må huske å be i
Jesu navn. Da vil Gud bønnhøre og gi dem alt. De har åpen adgang til Guds
trone, når de bygger på Jesus gjerning og ord. «Bønnen er nøklen til nådens
dør.» Og Jesus er mellommannen og bindeleddet mellom oss og Gud.
Vi ser
også at bønn og bønnesvar og glede hører nøye sammen. Og en kristen eier alt
dette. Løftet står klart her og mange andre steder: Be og dere skal få. Og det
er veien til glede, ja den fullkomne glede i Gud. La oss gjøre bruk av den.
