Døperen.
Joh. 5, 31-36. 3. advent.
Døperen
Johannes skulle komme før Jesus og bane vei for ham i folkets hjerter. Og Jesus
hadde alltid et fint vitnesbyrd om ham.
Bibelen
har profetier om en slik forløper for Messias. En av dem er hos den siste
profet i GT, Mal. 3, 1: Min budbærer. Vi finner han også i Jes. 40, 3: Det er
en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Det jødiske folk var de eneste som
fikk dette varsel på forhånd. Og de fikk også høre om Frelseren som skulle
komme, Messias eller Davids Sønn.
Johannes
var budbæreren som skulle forberede hjertene hos dette folket. Og det passer
godt inn i vår adventstid nå. Vi venter på minnedagen om hans komme ved
juletid, og vi skal forberede oss på hans andre komme.
Hvem var
Johannes og hva gjorde han?
1. Han var et lys.
Lys
brukes i Bibelen som bilde på hellighet og renhet, oftest i åndelig mening. Johannes
var et slikt menneske der dette uttrykket var sant. Han var sikkert ikke
syndfri, det er intet menneske. Men han levde i troen på sin Gud og Herre og
fulgte Guds vilje etter evne. Det betyr ikke absolutt fullkommenhet i vandel og
arbeid. Men det betyr mer at han ikke gjorde noe urett bevisst og med vilje. Om
det skjer med oss, skal veien være kort til vår Herren med bønn om nåde og
tilgivelse. Vi kan ikke leve i og med bevisste synder.
Lyset
har også som oppgave å vise rett vei og dermed peke på avveier og farer i
livet. Lyset peker framover og sier: Der går veien, og der er trygt å vandre.
Går du utenom den, vil du falle og komme helt bort.
2. Han vitnet om Messias.
Den
viktigste oppgave for Johannes var å forkynne om Messias og si at nå kommer
han. I den sammenheng talte han omvendelse og et rett liv. For å kunne bli og
være en Jesu etterfølger, måtte de vende om fra sine synder og leve etter Guds
vilje. Derfor var Johannes en vekkelsespredikant av stort format.
Hovedtemaet
hans var Messias. Det var mange profetier om ham i Det gamle testamentet, og
han kjente nok sin Bibel. Nå skulle han vise folket at dette snart skulle
oppfyllelse. Nå kom han snart for å gjøre den frelsergjerning han var bestemt
til.
3. Jesu gjerninger er større.
Jesus
taler fint om Johannes. Men han vet at hans forkynnelse bare var forordet for
selv frelsen. Den skulle han oppfylle. Mitt vitnebyrd er større, sa han. Han
visste alt og kjente frelsens hemmeligheter på en annen måte enn døperen. Men
det var ingen kritikk av Johannes, og han talte heller ikke nedverdigende om
ham.
Men han
mener også noe mer. Han viser nemlig til sine gjerninger. Da tenker han nok på
de spesielle handlinger som et vanlig menneske ikke kunne gjøre. Og fordi at
gjerningene var så spesielle og store, var de også vitnesbyrd om at han var
stor og noe annet enn disipler og fariseere. De var et bevis på at han kom fra
Gud og var Gud lik. Ingen andre enn Gud kunne gjøre hans gjerninger.
Det
viser hvorledes Jesus selv verdsatte sine gjerninger. De var ikke bare gjort
for å hjelpe mennesker i nød, selv om det også er sant. Men han gjorde dem for
å vise at han var sendt av Gud. Det var jo en forutsetning for at de skulle tro
på ham og bli med i det nye gudsriket.
Jesu
gjerninger var større enn alt fordi han selv var den største på jord, nemlig
Guds Sønn i et menneskets skikkelse.
Dette skulle
ha overbevist alt folket om at han var Messias og tatt imot ham. Men de gjorde
ikke det. Og det var ulykken for dem som hørte Jesus første gang. Noen hørte og
trodde, bl. a hans disipler og kvinnene som fulgte ham. Men de lærde og de som
levde perfekt etter Guds lov hadde ikke bruk for hans nåde. Mange av dem ville
klare seg selv, og mente de gjorde det.
Paulus
var en av dem som i begynnelsen trodde han var slik Gud ville ha ham. Men en
dag møtte han Jesus personlig utenfor Damaskus. Det forandret hele hans indre
liv og tenkemåte og dermed hans ytre liv og tjeneste.
