Korn og ugress.
Matt 13, 24–30 + 36-43.
Dette er den andre lignelsen som Jesus forklarte. Men selve forklaringen bare for disiplene. V. 34ff. Folket hørte bare lignelsen. De forstod ikke lignelsen om ugresset og måtte få litt undervisning. Slik disiplene gikk til Jesus, kan også vi be om opplysning og hjelp til å forstå Guds ord. Det er ikke alltid så lett. Her er flere ting:
1. En åker, v. 24 og 37f.
En mann åtte en åker. Det er bilde på Gud og verden. Han har skapt alt og har eiendomsrett til det. Hele menneskeslekten tilhører ham på en måte. Det er viktig å se rett på det. De er ikke dermed frelst, men Gud har rett på oss alle. Både Studiebibelen, Olf. Richard og A. Bjerkreim m. fl. ser det slik.
Andre mener det er menigheten, den synlige kirke vi hører om her. Og de mener man ikke skal drive kirketukt. Vi skal ikke dømme. Alle skal være sammen. ”la dem vokse sammen,” legger de vekt på.
Det er en uholdbar tolkning. Her står verden – kosmos, v. 38. Det gjelder alle mennesker, som i Joh. 3, 16. Det får betydning for talen videre.
2. Såmannen.
Her møter vi Menneskesønnen som kom til verden for bl. a. å så Guds sæd. Jesus er Guds sønn og eier dermed verden som Guds arving. Alle forkynnere er hans medarbeidere her. De sår evangeliet om Guds rike ut alle steder i verden, der de kan komme til. Slik har det vært i alle år, mer eller mindre. Frukten av det er Guds barn.
Men det er to krefter som kjemper om sjelene i verden. Det viser seg snart i denne lignelsen. Her kalles han ”fienden”, v. 25 og ”djevelen” v. 39. Han er også en såmann, og han sår ugress i verden. Og det er de ondes barn. Det gode korn og ugrsset er altså her de troende og de vantro.
Vi ser at Jesus tar fienden alvorlig. Djevelen har svoret hevn over Gud og hans folk. Han gjør hva han kan for å skade oss. Derfor må vi avsløre ham nettopp i vår tid. Han er den samme som før, men han kan opptre på svært forskjellig måter. Han er dyktig å tilpasse seg tiden og strømninger i folket og tar det i bruk. Han bruker også mennesker som sine tjenere, derfor må vi være forsiktige med hva vi tror når mennesker taler ”uten det vanlige”. Se etter om det stemmer med Guds ord, som de kristne gjorde i Berøa. Apg. 17, 11.
3. Såkornet.
Det er to slags såkorn i denne verden, og slik vil det alltid være. I den første lignelsen i Mat 13 var såkornet Guds ord, Luk. 8, 11. På en måte er det slik alltid, også i vår lignelse nå. Men her ligger vekten på de som tar imot Guds ord og blir frelst. Den gode sæd er ”rikets barn”, v. 38. Det er som om Gud plasserer noen troende over alt i verden der Guds ord forkynnes. De er den gode sæd i sin åker, i sin by og bygd.
Djevelen gjør det på samme måte. Han sår ugress i verden. Det er så likt det gode korn i begynnelsen. Djevelen er en løgner. Joh. 8, 44. Guds ord er sannhet. Og de kan ikke forenes. Løgn opptrer ved at det ytre blir likt, mens livets innhold et helt annet. Han forvrenger det rette og blander sammen rett og galt. Dermed blir det litt rett i det djevelen forkynner, og da biter noen på. Men det er ikke nok at litt er rett. Alt må være det. Djevelen fornekter ikke alt i Bibelen, men han sår tvil om det, slik han gjorde med Eva. 1. Mos. 3, 1: har Gud virkelig sagt? Det var frøet som førte til syndefallet. Da blir Djevelen barn skapt.
Djevelen arbeider ofte på to eller flere måter:
- Han er religiøs og kalles denne verdens gud. Dermed kan han også bruke religiøse mennesker og menigheter i sin virksomhet.
- Han er politiker og kalles verdens fyrste. Han bruker politiske metoder for å fremem sin sa. Et viktig mål er materialisme, for det fører hjertet bort fra troen på Gud. – I politikken har han flere muligheter: Han får sine folk til å forandre lovverket slik at det som taler om Gud og kristen tro forsvinner. Mulighetene til å virke for Gud, blir mindre ettersom han får flere medarbeidere der. Som politiker griper han inn i kirkesamfunns frihet og inn i hjemmene.
4. Hva tid arbeider djevelen?
Han sådde sin sæd om natta, folket sov og han kunne arbeide uforstyrret i mørket. Hvis det da ikke er noen våken vaktpost, vinner han nytt terreng.
Det minner oss om at vi behøver vektere på muren. Vi trenger en åndelig vekkerklokke, og det kan være ganske ubehagelig når ringer midt i vår søvn.
Når vi ser oss omkring, må vi innrømme: Det er natt over jord. Er vi så sløve og likegyldige for sjelers frelse at vi ikke ser vår egen sløvhet? Nå kaller Gud noen til å si fra – slik at folket hører det. Er det deg han mener?
5. Høsten.
Så kom høsten. Det var for sent å gjøre noe. Verdens ende er kommet, v. 39. Tiden for dette er ukjent. Men vi vet fra Guds ord at dagen kommer da alle mennesker skal gjøre regnskap for Gud. Hvordan vil det gå med oss da?
Hvetekornet er Guds folk. Det er de som tar imot Jesus og lever i troen på ham. De er rettferdige i Kristus, v. 43. I alle evigheter skal de være i Guds himmel og skinne som solen i Guds rike. Da er alle barn samlet, og alle uenigheter fjernet.
Gresset er verdens mennesker av alle slag. De går inn i det evige mørkret. Englene samler dem sammen, står det. Og de vil finne hver eneste en.
La dem begge vokse sammen, sier Jesus. Hvis vi skulle skille dem nå, ville vi gjøre noen urett. For vi ser ikke hjertet. Men det betyr ikke at vi skal leve og tale som om alle er kristne. Det har det vært en tendens til. Skillet er der hele tiden, selv om det ikke alltid kommer tydelig fram. Derfor må vi alltid tale som Hallesby sa en gang: Tal omvendelse til alle. Kanskje det sitter en hemmelig frafallen i forsamlingen.
