lørdag 2. juli 2011

67) Matt 6, 24–34

Guds rike.

Matt 6, 24–34

Et stort spørsmål og problem i denne teksten er om vi kan være halvveis kristne. Det har mange prøvd på gjennom tidene. De vil være kristne, men samtidig vil de være venner med verden og leve sammen med dem og som dem. De tillater seg noe som ligger i grenseland – og utvider gjerne grensene etter hvert. I dag har vi flere eksempler på at folk bryter Guds bud og omtolker dem til sin fordel, og sier samtidig at de selvfølgelig er kristne.

Det går aldri godt. Om ikkje før vil det avsløres på dommens dag. Mye kan skjules for mennesker, men intet for Gud. Ofte avslører de seg selv her i livet.

Her bruker Jesus et eksempel som er gyldig til alle tider. Det er forholdet til penger. Og han er kategorisk i sin tale: Ingen kan tjene to herrer. V. 24. Han tenker på Gud og Mammon, som er uttrykk for pengemakten.

For pengene har en skrekkelig makt over tanke og sinn. Den tar lett fra oss en sunn vurdering av det som er rett og galt her i livet. Og det begynner gjerne i det små. Da er det ikke så farlig. Men beløpet har en tendens til å vokse.

Dette blir fort knyttet sammen med bekymring. Jeg må ha mer penger for å klare meg. Det er en gjennomgangstone for mange. Noen faller da for fristelsen til å stjele. Men nå sier ikke Jesus dette for å dømme folk, men for å vise at vi ikke behøver å ha bekymringer. Det viser resten av kapitlet. Han har omsorg for sitt folk, og det er dem han taler til i Bergprekenen.

1. Vær ikke bekymret.
Jesus sier rett ut at vi ikke skal være bekymret for livet. I den engelske King James står det slik: Ha ingen tanke for dette livet. Det er nettopp et uttrykk som betyr å ikke bekymre seg. En annen oversettelse (Amplified) sier det slik: Slutt å være vedvarende urolig for livet. Og det er trolig tanken. Det kan godt hende at vi har perioder der livet er ganske uoversiktlig og vi ikke ser noen løsning. Da kan vi gå til Gud med saken og legge det i hans hånd. Men da skal vi også få legge det fra oss. Vi skal ikke fortsette å bekymre oss.


2. Guds omsorg.
Så minner Jesus oss om sin omsorg for oss. Og bruker han fuglene og blomstene som eksempler. Se på dem, sier Jesus. Gud i himmelen sørger også for dem. De arbeider ikke og strever ikke for å få det de trenger. Gud sørger for dem.

Det betyr selvsagt at vi skal arbeide og gjøre hva vi kan for å få nok til livets opphold. I denne sammenheng er mat og drikke og klær det nødvendige. Men livets reelle innhold er mye mer. Han vil vise at Gud har oversikten og sørger for sin skapning.

Nå sammenlikner han dette med hedningene, v. 32. De lever bare for dette livet, og gjør alt de kan for at det skal lykkes. Når Jesus sier at vi er mer verd enn fuglene og livet mer enn mat, er det med tanke på hedningene. De lever bare for dette livet. Og det gjelder kanskje mer enn noen gang de moderne hedningene der pengemakten har overtatt. Da glemmer en lett Gud.

3. Guds rike.
I denne sammenheng er det Jesus kommer med kjerneordet i v. 33: Søk først Guds rike. Det er når vi gjør det, at vi ikke behøver å bekymre oss. Vers 34 viser også det: Vær da ikke…

Her har Jesus prioritert for oss. For han vet hva som er det viktigste i livet. Alle som har levd en stund, vet at det er mange viktige saker i dette livet. Vi kan ikke unnslå det. Det gjelder hjem og familie, arbeid og fritid, styret av landet og mye mer.

Men nå vil Jesus peke på det himmelhøye, det som rager over alt i denne verden: Guds rike. Jesus vil vise oss at det er det aller største. Derfor ber han oss om å velge det først. Vi tar mange valg her i livet. Hver dag er full av utfordringer og stiller oss på valg. Og kanskje angrer vi på mange slike valg. Vi så ikke konsekvensene av våre handlinger, og det førte oss på feil vei.

Guds rike er altså det viktigste i livet for oss. Og da spør vi: Hva er det, og hvordan kommer vi inn i dette riket? Rom. 14, 17 gir et lite svar på det: ”Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.” Slik er livet med Gud her i verden.

Men inngangen til dette riket heter omvendelse og tro på Jesus. For i det dette riket bor bare troende og frelste mennesker. Da må vi eie syndenes forlatelse og Guds rettferdighet, og dermed har vi billett til himmelriket.

Alt er tapt og forgjeves her i verden om vi ikke eier det. Og dette glemmer folk flest så lett. Vi blir så opptatt av de jordiske ting. I en sang står det slik: ”Ville alt som i dag er så viktig og stort, også da så betydningsfullt bli?” Det er sagt med tanke på Jesu gjenkomst. Spørsmålet er: Hva har du igjen av livet når døden kommer eller du opplever Jesu gjenkomst?

4. Søk.
Jesus sier derfor: Søk først Guds rike. Det kommer ikke automatisk til oss. Vår dåp hjelper oss heller ikke om vi lever i verden som verdslig. Du må søke Guds rike. Det er å omvende seg, erkjenne synden og be om tilgivelse. Det er av Guds nåde, du skal ikke betale noe og kan heller ikke gjøre det. Men det er den eneste vei til Gud.

Mange søker mange ting. De søker trøst og fred og glede i jordiske ting, ofte i synder, i uteliv og spenning. Noen prøver å samle gode gjerninger gjennom livet og mener at det skal holde i dommen. De er egenrettferdige og tror de er gode nok i seg selv. Bibelen sier at det vil ikke gå bra.

Vi må aldri glemme at vi er syndere. Ingen er rettferdige i seg selv. Vi er tiggere innfor den hellige Gud. Derfor ber han oss om å søke hans rettferdighet. Det er Jesu frelsesverk på Golgata. Han kjøpte en fullkommen frelse til oss på korset. Den ligger ferdig og venter på deg.

5. Løfte.
Tar du imot det, får du et veldig løfte: Alt. Gud er en god Gud, selv om vi ikke forstår alt han gjør. Men han har altså vist oss vei. Alt betyr her alt som er nødvendig for å nå himmelen. I tillegg har han lovet å sørge for oss gjennom livet.

Når Jesus sier: alt dette, betyr ikke det alle mulige ting vi har lyst på i livet. Det viser tilbake til de vers vi har lest: mat og drikke og klær – det nødvendige i livet. Det gjelder også for morgendagen. Derfor kan vi legge framtida i Guds hånd på samme måte som dagen i dag. Han er en omsorgsfull Gud.