Jesu dåp.
Matt 3, 13–17
Jesus er begynt på sitt offentlige liv. Han hadde levd hele barne-og ungdomstiden og den første manndom sammen med sin familie i Nasaret. Bibelen sier nesten ingen ting om denne tida, bortsett fra turen til Jerusalem, Luk. 2, 41ff. Evangeliene er ikke biografi over hele Jesu liv. Den første tiden var ikke viktig frelseshistorisk.
Men nå var tiden inne (jfr. Gal. 4, 4). Jesus skulle begynne sitt arbeid. Og det første han gjør er dåpen. Han skulle gå inn i alle kår for et menneske. Da prestene gikk inn i sin tjeneste i GT, ble de først vasket med med vann ved inngangen til Tabernaklet.2. Mos. 29, 3-4. Det var en renselse med symbolsk karakter: En Guds tjener må være ren.
Nå skulle en ny prest komme. Han skulle være yppersteprest for hele verden, ved å ofre seg selv som offer for alles synder og kalle alle inn i sitt rike. Nå skulle han også forberedes menneskelig talt til denne tjenesten. Og da ser vi flere ting:
1. Johannes nektet, v. 14.
Døperen Johannes skulle være redskapet Gud brukte her. Han var døperen fra Gud. Gud brukte ham til å føre mange mennesker til omvendelse. Nå skulle han brukes i ny, stor tjeneste. Og Johannes forstod at dette ikke var et vanlig menneske. Han var gudesønn og den kommende Messias. Hvordan kunne han, en synder, døpe en fullkommen person?
Dette forteller oss noe om den respekt han hadde for Jesus og om hans egen ydmykhet. Han følte det var en grense han ikke skulle trå over. Denne hellige frykt er verdifull for oss alle. Det samme gjelder hans ydmykhet. Det er ikke alt vi kan her i livet, og vi ser noen ganger at vi må si nei fordi det går over våre evner. Det er særlig viktig i åndelige spørsmål.
2. La det skje, v. 15.
Jesu svar er ikke dom over Johannes. Men på tross av at Johannes følte seg uverdig, skulle han utføre den gjerning Jesus ba han å gjøre. Han skulle ikke gjøre noe i egen kraft eller fordi han selv ville det. Han skulle gå på Jesu bud og ord.
Det er nøyaktig slik vi skal tenke. Det umulige blir mulig ved Jesu bud. Derfor har mange skrøpelige kristne vært brukt av Gud i vekkelse og annen tjeneste i menigheten. La det skje, fordi Gud har sagt det.
Her gjelder det dåpen. Men vi skal huske at dette ikke var den samme som vår dåp, og heller ikke var den lik døperens Johannes’ dåp. Jesu dåp er enestående. Både vår og Johannes’ dåp henger sammen med personlig frelse. Jesu dåp er derimot ”en spesiell seremoni der han ble utvalgt til sin store tjeneste” (A. Barnes). Det var en slags innvielse til Jesus offentlige gjerning.
3. All rettferdighet.
Jesu videre svar er innholdsrikt og interessant. Han sier: ”For slik er det riktig for oss å fullføre all rettferdighet.” Ordet rettferdighet kan både bety Guds rettferdighet og frelse, og Guds rettferdige krav til menneskene (H. Kvalbein). Jesus skal fullbyrde begge deler for menneskene. Han skulle oppfylle Guds løfter om frelse og oppfylle Guds krav i vårt sted. Derfor kan vi se på dåpen ”som en innvielse til den stedfortredergjerningen som ble fullbyrdet på korset” (H. Kvalbein).
Dette var rett, eller dette burde de gjøre, for det var Jesu egentlige kall og oppgave. Nå stod han ved begynnelsen til den, og Johannes skulle få høre det fra Jesu egen munn. Derfor ville han at det skulle skje.
4. Himmelen åpnet, v. 16.
Da dåpen var over, skjer noe. Det blir en kreftelse fra Gud selv på synlig måte. Himmelen åpnet seg – det er som om Gud ville si: Nå åpnes døra, la alle syndere komme. For døra var jo Jesus. Den åpne himmel er en invitasjon til mennesker.
Da steg en due ned fra himmelen. Enda et synlig bilde på Guds nærvær. Det var Guds Ånd som kom slik og kom over Jesus. Den skulle følge ham gjennom hele vandringen her på jord. Og den skulle bli Talsmannen når Jesus en gang forlot verden. Han er den tredje person i guddommmen. Johannes kunne ikke være i tvil om at de hadde hatt et møte med Gud.
5. En røst, v. 17.
Da hørte de røsten. Gud selv fra sin fadertrone tale til dem. Når himmelen er åpen, taler Gud til folket. Det er en god tanke. Jesus har åpnet himmelen for hele verden. Og han taler til alle som vil høre. Hans røst lyder nå utover hele jorden. Noen lytter til og følger Guds vilje og vei. Ved Jesu dåp var alt hele Treenigheten til stede, Fader, Sønn og Ånd.
Hva var budskapet? Dette er min Sønn, sa Gud. Han er den elskede. I ham har jeg velbehag. For Sønnen gjør Guds vilje i alle ting. Ja, han er Guds rettferdighet, den som vi behøver. Det ser vi også i Jer. 23, 6: ”Dette er det navn han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.”
Da er det klart av Gud har velbehag i ham. Alt ved ham stemmer med Guds vilje. Underforstått betyr det også at han har ikke velbehag i noen andre. For ingen andre har et slikt rettferdig liv.
Da blir det godt det David sier – han var heller ikke fullkomen. I Salme 27, 5 sier han: ”For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt.” Den som tror på Jesus, får skjule seg i ham. I denne stilling har Gud velbehag i oss, fordi vi er ikledd Kristus selv. Der er det plass til deg og alle syndere.
Er du med der?
--
