Gal. 3, 11.
Rettferdighet.
.
Den lutherske reformasjonen begynte offisielt 31. okt. 1517. Munken Martin Luther slo opp sine berømte ”teser” på slottsdøra i Wittenberg. De handlet mye av avlat, som var en katolsk uskikk der man kort sagt betalte for å få syndenes forlatelse. Hovedtonen i reformasjonen var uten tvil tanken om rettferdighet for Gud ved tro av bare nåde. Her teller ingen gjerning med. Det er hovedsaken for et menneske, noen annen vei til Gud finnes ikke. Derfor møter vi denne tanken mange ganger i Bibelen, særlig NT. Vi nevner bare: Gal 3, 11; Hebr. 10. 38; Fil. 3, 9; Hab. 2, 4; 1. Mos. 15, 6; og flere ganger i Romerbrevet.
.
Her kan vi bare ta med noen få sider av tanken om rettferdiggjørelsen:
.
1. Vi har ingen rettferdighet.
Dette er klar tale i Bibelen. Rom 3, 10 sier: Det er ikke én rettferdig, enn ikke en. Det er sitat fra Salme 14 og 53, slik er det også tydelig i GT. Vi har en menneskelig rettferdighet som kan være bra mellom mennesker. Men vi har ikke den rettferdighet som gjelder for Gud.
Dette er klar tale i Bibelen. Rom 3, 10 sier: Det er ikke én rettferdig, enn ikke en. Det er sitat fra Salme 14 og 53, slik er det også tydelig i GT. Vi har en menneskelig rettferdighet som kan være bra mellom mennesker. Men vi har ikke den rettferdighet som gjelder for Gud.
.
Å være rettferdig i Guds øyne er å være slik Gud vil ha oss og krever av oss. Det betyr at en slik rettferdighet er lik Guds rettferdighet. Vi må med andre ord stå i et rett forhold til Gud.
.
I Bergpreika sier Jesus: Vær da fullkomne, likesom deres far i himmelen er fullkommen. Mat. 5, 48. Og i v. 20 i samme kapittel sier han: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes rettferdighet, kommer dere aldri inn i himmelriket. – Slik taler Jesus. Og slik må det være.
.
I ei ordbok blir ordet ”rettferdig” forklart slik: Det er å være uten lyte, du kan ikke bli bedre. Grunnen er ganske enkel: Gud krever vårt hjerte og ikke bare våre gjerninger. Du skal elske Gud og hans vilje av et helt hjerte og av lyst til det. Det er ikke nok å gjøre så godt vi kan. Det strekker ikke til. (Og hva tid gjør vi egentlig så godt vi kan?)
.
Vi må med andre ord ha mer enn en ytre rettferdighet og et bra liv. Vi kan ikke møte Gud i dommen bare med det. Når vi ser det, oppdager vi at vi egentlig er fattige tiggere. I ei skatteliste fra 1711 i Vikedal står det om en familie: ”Børnene går omkring og betler (tigger). Slik er vi åndelig talt.
.
2. Vi behøver en annen rettferdighet.
Det er en rettferdighet som vi ikke kan skaffe oss selv. Alt det vi gjør, blir et lappverk. Menneskene er syndige også på den måten at vi ikke kan gjøre noen ting rett. Vi er rett og slett ikke i stand til det. Det må altså komme noe nytt.
.
Både GT og NT taler om en ny tid og om Messias som skulle skaffe folket frelse. Og denne frelse er ved tro og uten gjerninger. Verset i kap. 1, 17 står fire ganger i Bibelen: Hab. 2, 4; Gal 3, 11; Hebr. 10:38 og Rom. 1, 17.
.
Tro er motsetning til gjerninger. Ved troen får vi en ny rettferdighet, vi gjør ingen ting. Og dette er meningsløst for fornuften. For der heter det bare å gjøre, mens Skriften taler om å høre. Å tro er å kapitulere og ta imot. Det er tillit til Gud, tillit til at det Gud sier er nok. I Gal. 2, 16 heter det: ”Da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.”
.
Det er som å gå til lege. Du overgir deg i hans hånd, fordi du mener og tror at han kan sitt fag. Du har tillit til at han kan gjøre deg frisk.
.
Gud rettferdiggjør oss ikke ved å omskape oss slik at vi blir bedre moralsk sett. Katolsk lære om en inngytt nåde handler om det. Nei, vi tror at Gud gjør det på en annen måte. Han erklærer synderen som rettferdig og sier til oss når vi kommer: Du er rettferdig. Da tilregner han oss sin egen rettferdighet. Vi blir ved troen som Gud når vi står for hans åsyn. Sangeren sier det slik:
.
Gud for alle riker,
dømmer selv og sier:
Denne han er fri!.
Denne han er fri!.
Han er tod
i Jesu blod.
Satan, synd og død må rømme,
hvem vil meg fordømme?
.
Gud tar fra oss alle våre synder som skyld på grunn av Jesus død på korset. Pontoppidan så klart her når han skriver i sin forklaring: Gud anser oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet. Dermed gir Gud oss ei ny fortid, ikke bare ei ny framtid.
.
Noen bibelord viser mer av dette. Da Stefanus ble steinet, sa han i sin bønn til Gud: Tilregn dem ikke denne synd. Apg. 7, 60. Og i Rom. 4, 1-8 skriver Paulus om de som ikke har gjerninger og likevel blir frelst ved tro. Først bruker han Abraham som eksempel og sier at han trodde Gud og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Gud kunne ikke bruke en eneste gjerning hos Abraham. Det gjorde han heller ikke hos David når han sier: Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. Og saligheten består i at Gud tilregner oss sin rettferdighet. Jfr. Sak. 3, 4.
.
Dette gjelder deg som tror. Gi opp din tro på deg selv og fest din tillit til Kristus. Der får du alt uten å prøve å forbedre deg. Da kan du av hjerte synge: Ren og rettferdig, himmelen verdig ….
.
3. Vi skal leve ved tro.
Begynnelsen på kristenlivet er ved tro på Kristus. Men det er også fortsettelsen. Vi lever hele livet i tro på Jesus. Bare troen gjelder for Gud gjennom hele livet. Profeten Jesaja skriver: Hør, så skal deres sjel leve. Jes. 55, 3. Derfor må vi fortsette å høre og ikke tro at vi kan det teoretisk. Å høre evangeliet er som mat for legemet.
.
Gjennom hele livet kommer denne tanken igjen at vi skal hjelpe Gud og gjøre noe selv. Det kan lett føre oss inn i den vranglæren som galaterne var i: De begynte i ånd ved å tro evangeliet. Men så fortsatte de i kjød ved gjerninger. Gal. 3, 1-5 er en advarsel til oss.
.
Hele livet er nåde. Vi er like fattige nå som første gang vi kom til tro. Hør derfor mye om Jesu død og sår – og lev der. Det er vår lutherske arv. Det er rett kristendom.
.
4. Livets rettferdighet.
Ordet nåde betyr også dette: Vi lar oss tukte av nåden til å leve rett sammen med andre mennesker. Tit. 2, 11f er et fint ord her. En sann kristen lar seg lede av Ånden til å gå Guds vei. Rom. 8, 13-14. Den veien er å følge Bibelens ord og budskap. Guds rettferdighet i oss skal bære frukt og vise seg i vårt liv. Dette skal vi ikke blande sammen med lovgjerninger og tro at vi skal hjelpe Gud eller skaffe oss en egenkapital ved himmelporten. Men vi skal på den måten få lov å hjelpe andre til å se hva frelse er. Det er livets rettferdighet. Det er lys og salt for å lede andre til Jesus. Må det bli vår store bønn og nød gjennom livet.
Amen.
