Joh. 16, 12-15. s. før pinse.
Dette
avsnittet står midt i talen om Ånden og rett etter ordene der han taler om
Åndens oppgave: Han skal overbevise verden om synd, rettferdighet og dom, v. 8.
Nå taler han videre om Åndens gjerning. For etter påske kommer pinse, og han
skal vise dem mer av det de skal oppleve i senere tider. Vi ser på noe av det
her:
1. Jesus har mye mer å si dem.
Det vi
har i evangeliene av Jesus forkynnelse, er bare en del av det han sa. Alt kunne
ikke rommes i en bok, jfr. hele verden ville ikke romme det om alt skulle
skrives ned, Joh. 21, 25. Han gikk sammen med disiplene i over 3 år. Han brukte
nok tiden godt og tale med dem om den åndelige sannheter i Guds rike mens de
gikk lange strekninger gjennom landet. Mange kvelder ble trolig også brukt til
det.
Måten og
litt av innholdet Jesus brukte når han talte, kan vi se i f. eks. Bergprekenen
(Mat. 5-7) og i avskjedstalen (Joh. 14-16) og den yppersteprestlige bønn i Joh.
17. Han taler både om himmelen, om troslivet og åndelige ting som vedrørte
Ånden og om praktiske detaljer i vårt daglige liv. Det er sann og dyp
veiledning om vårt liv i denne verden og om det som venter oss i det himmelske
rike.
2. Hele sannheten.
Ånden
skulle veilede dem til hele sannheten. Det innebærer at de ikke hadde fått vite
alt mens han var på jord. Det kan være detaljer men også hovedsaker. I vers 12
sa han til dem at de ikke kunne bære det nå, de måtte vente til siden.
Jesus
har ennå mye å si dem. Da må det være
klart at når hele Guds ord – vår Bibel – var ferdig, hadde menigheten også fått
alt det Gud ville si dem. Vi må ikke tenke at Ånden viser mennesker helt nye
ting om Guds rike i dag. Det ville blitt en mengde tilfeldigheter hvis alle
kristne skulle kunne stå fram å si: Ånden har sagt dette til meg – om noe som
ikke er nevnt i Bibelen. Det er Bibelen som er vår siste åpenbaring om Guds
vilje. Derfor må vi holde oss til den.
Hva
denne hele sannheten er, har prof. Fr. Godet sagt noe i sin kommentar, bind 3:
Han kaller det en høyere åpenbaring som sammenfatter alt det som står skrevet i
apostlenes skrifter som går ut over Jesu ord i evangeliene. Det betyr brevene i
NT, Apostelgjerningene og Åpenbaringen. Og hva kan det være? Godet sammenfatter
det slik:
Forløsningen
ved hans offer, forholdet mellom lov og nåde, hedningenes omvendelse uten
lovens betingelser, jødenes omvendelse, det endelige frafall og kirken
(menigheten) framtid. I tillegg kan vi gjerne nevne detaljer ved den siste tid.
Her ser vi at Ånden brukte mennesker (de troende) til å skrive dette ned for
ettertiden. Og derfor kan vi få innblikk i det nå. Det er dette Jesus kaller «de
kommende ting», v. 13.
3. Ånden skal herliggjøre Jesus.
Åndens gjerning
er videre og alltid å herliggjøre Jesus. Han peker alltid på Jesus og ikke på
seg selv. Det er derfor åndsfylte kristne taler og vitner mye om Jesus og ikke
om seg selv. Her var døperen Johannes et forbilde for oss (selv om han levde
før Åndens komme). Han sa da han vitnet for folket: «Han skal vokse, jeg skal
avta» (Joh. 3, 30).
Godet sier
et fint ord også her: Ånden vil i en og samme gjerning få disiplene til å vokse
i sannheten og at Jesus vokser i dem. Da blir også Jesus selv herliggjort og
æret. Da må det være slik at til mer vi tar imot av Guds ord og blir i det, til
mer blir Jesus æret. Da blir Jesus stor i mitt hjerte. En sann kristen har et
sterkt ønske om det.
4. Alt er av Jesus.
Til
slutt sier Jesus noe under som er kalt et paradoks. I v. 13 sier han at Ånden
skal tale det han hører. I v. 14 sier han at Ånden skal ta av det Jesus har og
forkynne. Og så i v. 15 står det at alt det Faderen har, er Jesus sitt.
Her har
vi altså hele treenigheten som blir framstilt som en enhet men samtidig som forskjellige
deler av guddommen. Som S. Odland sier er det ingen motsigelse mellom dem. Og
løsningen ligger i hans store bønn i kap. 17. I v. 10 sier han ser: Alt mitt er
ditt og ditt er mitt. Der er altså en slags mystisk enhet i guddommen der alle
eier alt. Disiplene hadde ennå en begrenset evne til å forstå alt dette – slik som
også vi ofte har det. Derfor er vi takknemlige for Åndens gjerning både ved å
la noen skrive det ned og ved at han opplyser oss om det Skriften taler om.
På denne
måten er vi avhengige av Gud i alt, også i å forstå Bibelen. I den er det en
åndelige dimensjon som vi skal ta vare på. Dette gjør oss små og fattige i oss selv.
Vår rikdom er alltid i Jesus.
«Må
Herrens Ånd ta dekket bort, så syndere får se…».
