søndag 29. januar 2012

123) Mark. 12, 37b-44.

Rike og fattige.
Mark. 12, 37b-44.
8.s. Treenighet.

I denne teksten møter vi den store kontrasten mellom de skriftlærde og de rike, og på den andre side en fattig kvinne. I tillegg kommer en stor folkemengde og Jesus selv. Vi kan si at fariseerne var rike i seg selv, mens kvinnen var fattig både i egne øyne og i virkeligheten. Vi skal se litt på disse menneskene i dag.
 

1. Folkemengden.

En stor folkemengde hadde samlet seg om Jesus. En slik folkemengde kan være ustabil i åndelige saker. Dette skjer rett før påske, og vi vet at det tok kort tid fra Hosianna-ropet på palmesøndag til ropet om korsfest, korsfest noen få dager etter. Og fra Joh 6 vet vi også at folkemengden skiftet mening ganske fort da Jesus talte om seg selv som livets brød og at de behøvde ham til frelse.

Her står det at folket hørte ham gjerne. De var velvillige mot ham og ville høre hva hans budskap var. Det var flere slike predikanter i Israel fra tid til annen. De hadde hørt på døperen Johannes for kort tid siden, og mange var blitt døpt av ham i Jordan-elva.

Nå var Jesus kommet. Hva ville han si? De er nok tilskuere til det som skjedde nå i talen om de skriftlærde og omtale av kvinnen.



2. De skriftlærde.

Jesus lærte folket, står det. Hans tale var ikke underholdning eller tale til følelsene. Han visste at folket var uvitende om mange ting i den åndelige verden. Derfor ville han vise dem farene de møtte i livet og peke på den rette veien til Guds rike. Vi må huske på at han var i jødenes land og talte vesentlig til dem. Også der var det nødvendig med læreforkynnelse.

Denne gangen advarte han mot en gruppe jøder som hadde ganske stor innflytelse på folket. Her kalles de skriftlærde. Det betyr at de kjente de hellige skrifter jødene hadde, både Mose lov, profetene og salmene og andre skrifter som er i vårt gamle testamente nå. De blir noen ganger nevnt sammen med fariseerne. Luk. 15, 2. Jesus sier flere ting om dem.

a) De ville ha ære av mennesker. De gikk omkring og ville folk skulle se dem – i side kapper skilte de seg ut fra folket. De mente nok at de var bedre enn andre og hadde krav på respekt, og derfor ville de at folk skulle hilse på dem der det var mange mennesker – på torget.

b) De ville sitte fremst i forsamlinger og ha hedersplassen når de kom til gjestebud. Det er nok et annet uttrykk for det vi alt har nevnt. De ville ha ære av mennesker. Det er en farlig sykdom eller tendens blant folk til alle tider. Men det blir særlig støtende i religiøse forsamlinger. Det bør vi passe oss for, sa Jesus.

c) De eter opp enkers hus, v. 40a. Det kan ha skjedd på flere måter, slik W. Henriksen peker på. Det kunne være penger som skulle komme enker til gode, men som de kunne styre over og ta av for seg selv; de kunne be enker bidra mer til dem eller de tilbød seg å hjelpe dem mot betaling osv. Penger har alltid vært en fristelse for mennesker.

d) De bad lenge der mennesker kunne se dem, f. eks. på torget og i gatene. Men de gjorde det av trang til å tale med Herren, men «for syns skyld». Også her gjaldt det å vise seg fram for mennesker, slik at de skulle tro at de var andektige og alvorlige troende. Her har alltid fallgruvene vært mange.

- De skulle få hardere dom enn andre. For det er rent hykleri som Bibelen dømmer hardt. Vi er ikke troende for at mennesker skal se det. Troen er den indre kontakten med Gud. Når den blir synlig, er det av en helt annen grunn, som naturlig frukt av gudslivet. Den rette bønnen i slike tilfelle er Salme 139, 23f: Ransak meg Gud…



3. En fattig enke.

De er fremdeles på tempelplassen, og der stod det en «kiste» eller eske som folk la penger i til de fattige. Det var en slags kollektbøsse. Jesus satte seg nå slik at han kunne se når mennesker kom med gaver. Mange rike kom og gav rikelig. Se forresten forskjellen mellom de skriftlærdes behandling av enker og det Jesus sier her. De utnyttet dem, og han gir henne ros.

Jesus roser kvinnen på grunn av hennes selvfornektelse og gavmildhet. Den er enestående og står i skarp kontrast også til de rikes gaver.

a) Jesus la merke til de rike. Han «så på hvordan folket» ga. De rike gav mye. Og det virker som at de gjorde det åpenlyst slik at folk skulle se det. Slik er de i samme stilling som de skriftlærde ovenfor. De hadde ikke giverglede, men glede over at folk så at de gav. Det er stor forskjell på det. Og mennesker som behøver et publikum for sine gjerninger, er sjelden lykkelige og glade. For et publikum er ikke stabilt.

b) En fattig enke kom og la en ettøring i kista. Menneskelig sett var det ingen ting. Hva kunne de få for to skjerver eller ‘lepta’ (som det tilsvarte)? Hun ga ikke så lite fordi hun ville gi lite. Men hun hadde ikke mer. Derfor gjorde hun det hun kunne, og det er ofte saken.

c) Jesu tale. Han tok nå utgangspunkt i det han så og lærte disiplene noe viktig. Han kalte dem til seg – de hadde trolig sin oppmerksomhet andre steder. Når Jesus sier «sannelig» (gr. Amen), er det noe viktig han vil si. Det er viktig å se det som betyr mest, ikke det som viser mest.

d) Jesu attest om kvinnen: Hun hadde gitt mer enn de andre. Hun hadde gitt av sin fattigdom. Hun hadde gitt alt hun eide og dermed alt hun hadde å leve av videre. Det viser hvordan Jesus vurderer våre gaver til misjon og nødhjelp. Hun kunne å beholdt en av pengestykkene for seg selv, selv om det også var lite å leve av. Men nei, hun ga alt hun hadde til Guds hus. Har det noe å si oss i en overflodstid?

e) Et par avveier kan vi peke på. Det er ikke Guds mening at vi skal kvitte oss med alt vi har slik at også vi blir trengende. Det ser vi av Jesu eksempel. Han og disiplene hadde en kasse med penger som de kunne kjøpe mat med. Det er heller ikke Guds mening at vi skal vise oss fram og fortelle andre hva vi gir. Den største gaven er den som bare Gud vet om. Ingen ting tyder på at kvinnen her ville vise seg fram. Hun var rik i Gud og fattig i verden.



Så har vi fått to eksempler i denne teksten: en vi bør holde oss langt fra, og en vi bør etterligne. De skriftlærde i denne teksten skulle ene kristen ikke ligne. De framstår som hyklere som vil vis fram sin tro og sitt liv. Enken er eksempel på en ydmyk og tilbakeholden kristen som lever sitt gudsliv i stillhet både i offervilje og livsstil.