Tilgivelse
Mat. 18, 21-35.
10.s. Treenighet.
Jødiske lære mente at det var nok å tilgi tre ganger. Peter
mente derfor at han strakk seg ganske langt når han foreslo sju ganger. Men
Jesus var ikke enig. Ikke sju ganger, men sju ganger 70, dvs. 490 ganger skulle
man tilgi en ugjerning. Foranledningen er nok spørsmålet når en bror har syndet
mot deg, v. 15ff. Og han mente vel det som symbol for: Alltid. Du skal ikke
telle men tilgi.
Da fortalte han en lignelse for å illustrere det i vårt eget
forhold til Gud og andre mennesker. Den er nyttig for oss i dag også.
1. Skyldig.
En konge ville gjøre regnskap med sine tjenere. Og han
begynte oppgjøret med en som skyldte 10.000 talenter. Det var en uhorvelig sum.
Skal vi regne ut den kan det bli slik: En talent er 6000 daglønner for en arbeidsmann.
I alt blir det 60 millioner daglønner eller 200000 års arbeid. Ingen arbeider
kunne tjene opp denne summen.
Det er Jesu bilde på vår syndegjeld. Hver av oss har en slik
gjeld til Gud på grunn av vår synd. Da blir det alvor det sangeren sier: «Mange,
mange tusen pund.» Det er helt umulig for oss å gjøre noe som helst for ordne
opp i vår synd. Vi må stå «for Gud som allting vet, og slå vårt øye skamfullt
ned.»
- likevel: denne syndegjeld tynger så lite hos så mange. Den
bekymrer ikke folk flest. De ser ikke og vil kanskje ikke se det Paulus skriver
i Rom. 3, 23: Alle har syndet og fattes Guds ære. Vi mangler noe vesentlig i
livet. Alle mennesker fra fallets dag har en slik gjeld. Og hver dag hoper folk
opp vrede, Rom. 2, 5. Vår skyld hos Gud er både uforståelig og ubetalelig.
2. Regnskap.
Mannen i Jesu lignelse opplevde noe til slutt som han trolig
ikke hadde tatt alvorlig før. Det kom et oppgjør med kongen, v. 23. Slik skal
alle oppleve en regnskapens dag en gang. Gud vet om oss og alt i våre liv. Vi
kan ikke skjule en cent av skyld. Gud vil kreve verden til regnskap. Både små
og store skal stå for Gud. Johannes så de døde, Åp. 20,12. Der var de store i
verden, som Hitler og Mao og Stalin. Og der var de små som få kjente, og de
mange snille og bra mennesker som mente at de var gode nok i seg selv. Da vil det
skje i fullt alvor det Paulus sier i Rom. 1, 18: Guds vrede skal åpenbares fra
himmelen over all urettferdighet.
Hvordan vil det gå da? Og hvordan blir vårt regnskap med Gud?
Det er slike spørsmål mange skulle stille seg selv før det er for sent. For
folket i Jesu lignelse kunne ikke lure seg unna og forsvinne i mengden. Alle må
fram i lyset.
3. Nåde.
Da ser vi noe merkelig. Mannen begynner ikke med å be om
nåde. Han ber om utsettelse. Han har ennå så god tro på seg selv at han vil
nedbetale gjelden, bare han får tid. «Ha tålmodighet med meg, så skal jeg
betale alt,» v. 26. Det viser at han ikke har forstått alvoret med sin skyld.
Men ennå mer merkelig er det at hans herre ettergav ham alt
og han ble fri. Han viste nåde mot synderen som tross alt ikke unnskyldte seg
eller forsvarte seg. Han hadde erkjent. Det er en hovedsak her. Et menneske må
erkjenne sin synd, da først viser Gud nåde. For han hadde egentlig ingen ting å
betale med. Han kunne bare be, og sin uvitenhet eller hjelpeløshet ba han om
noe umulig.
Slik er det med oss alle. Vi ble ikke frelst fordi vi ba rett
eller kunne avbetale noe. Vi ble frelst av ren nåde. Ef. 2, 8. Det var ikke av
oss selv, det hele var en gave fra Gud. Det ble vår redning, og det er
redningen for alle mennesker. Tenk om de hadde sett det!
Så kan vi spørre hvorfor denne nåde er mulig nå? Hvordan kan
Gud ettergi så mye gjeld og sette en strek over alt? Tar han ikke vårt liv og
vår synd på alvor?
Jo. Han gjør det. Derfor sendte han Sønnen til jord for å
frelse verden. Da Jesus hang på korset, lå den enorme gjeld på ham. Han bar vår
synder på sitt legeme, sier Peter. 1. Pet. 2, 24. Han betalte med Kristi dyre
blod. Jesus ga sitt liv som en løsepenge for oss. Mat. 20, 28.
Men det er sant det som står i v. 27: «Herren hadde da
inderlig medynk med denne tjeneren.» Det er Guds omsorg for hele verden og alle
syndere på jord. Slik er Gud. Han elsker verden og vil at alle skal bli frelst.
Korahs barn sang om det i en inderlig bønn: «Forløs oss for din miskunnhets skyld.»
Salme 44, 27. Det kan han gjøre fordi en annen har betalt.
4. Virkning.
Nå er spørsmålet: Hvordan virket denne tilgivelse og nåde på
mannen? Han ble straks satt på prøve, og det skal lære oss at frelsen ikke
automatisk virker godhet i det ytre. Han møtte nemlig en medtjener som skyldte
ham et ubetydelig beløp som tilsvarte omtrent 3 måneders arbeidslønn..
Her ser vi at hans egen syndsforlatelse ikke gjorde han myk
og ettergivende overfor andre. Det viser hardhet og ubarmhjertighet hos ham
også i småting. Når en som har fått så mye tilgitt, kan være så hard i forhold
til småting, da skjønner vi kanskje bedre all tale i NT om formaning og
oppfordring til et rett liv, f. eks. i Kol. 3. Og Fadervår taler om å tilgi
andre sammen med at Gud vil tilgi oss, Mat. 6, 14f. Og Ef. 4, 32 handler
direkte om å tilgi: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir
hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.» Og Jesus legger til i
teksten, v. 35: tilgi av hjertet. Det må ikke bare være ord eller tomt snakk
som blir hykleri.
Derfor kan vi be: Lær oss, Gud, om din tilgivelse, og om vår.
Amen.
