Lyset.
Joh. 12, 35-36. 22.s. Treenighet.
Dette skjer etter Palmesøndag da Jesus rei inn i Jerusalem. Han
talte til folket slik han hadde gjort så ofte. Og han talte både om seg selv og
om dommen. Det ble også en samtale der folket spurte og han svarte. I disse to
vers i teksten vår understreker han også noe alvorlig. Dette er trolig den
siste offentlige «tale» av Jesus. Nå går han inn i lidelsen.
En liten stund.
Ennå en liten stund skulle Jesus være hos dem. Og det var
faktisk bare dager igjen før han skulle forlate dem. Her kaller han seg lyset,
og det skulle skinne disse dagene. Det var ennå anledning til å vende om og begynne
et nytt liv. Det var da de hadde sin anledning.
Da Jesus kom inn til Jerusalem
søndag morgen, hadde han stanset på Oljeberget og sagt noe alvorlig: Han
gråt over byen da han sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva
som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne,» Luk. 19, 42.
Folket hadde fått mange anledninger i de tre-fire årene han hadde forkynt Guds
vilje for dem. Nå gikk denne tiden mot slutten.
Som det gjaldt Israels folk
på Jesu tid, gjelder det fremdeles dette folket. Gud har utvalgt Israel på en
spesiell måte. Også i vår tid må de benytte sine anledninger til å søke frelse
og vandre med Gud.
Det gjelder den ufrelste
om å søke Gud i tide, mens han er å finne. Her må også vi lære å bruke de
anledninger vi får. Gud kaller fra solens oppgang til dens nedgang på ufrelste
mennesker og ber dem om å vende om. De har en kort tid å gjøre det på. Ingen
vet når den er slutt for den enkelte.
Dette gjelder for hele Guds menighet på jord. Den har fått et oppdrag av Jesus. Som Jesus var
lys i verden da han levde her nede, skal Guds menighet i all tid etter være lys
og salt i denne verden. Dette oppdraget handler om rett og sann forkynnelse og
arbeid i vårt eget land. Guds ord skal tales rent og rett til folket slik at de
forstår veien her i livet og det som kommer etter døden.
Menighetens har et samlet oppdrag i verden. Alle skal kunne
forstå at der er Guds folk. Og arbeidet vårt er både sosialt arbeid blant de
som trenger det og som faller utenfor det staten gjør. De når ikke alle.
Oppdraget er også å bære Guds evangelium ut til jordens
ender. Misjonsbefalingen er et oppdrag for Guds menighet, ikke bare for
enkeltpersoner. Menighet betyr her ikke en geografisk menighet slik det ofte
blir oppfattet i vårt land. Misjonen er overgitt til den levende troende
kristenflokk. Guds kirke på jord er de troende.
Og det gjelder for de enkelte troende å arbeide for Gud så lenge vi har anledning. De kan fort ta
slutt. Også vi kan bli hindret i å gå Guds ærend av f. eks. sykdom,
skrøpelighet og alderdom. Da er det for sent å angre. Vi har en liten stund. La
oss tenke over det.
«No har du
dagen og bruk han,
For før du
trur kan det verta kveld.
Ein kveld det
vert’e nok tungt å sjå,
Den tid du
lever til inkjes gå.»
Slik sang folkehøyskolelæreren Mikael Aksnes i 1904. Og det er
sant. Mange dager kan gå tapt for oss. Det ligger nok mange forsømte
anledninger i vår livsvei også. Vi har en liten stund.
Lyset
Lyset er viktig og nyttig. Det er nødvendig for å ha livet. Vi
legger merke til at lyset var det første Gud skapte etter at verden var blitt
til, 1. Mos. 1, 3. Til og med for vår helse og trivsel er lyset viktig.
Bibelen sier at Jesus er lyset. Han kom som et lys til verden
og kalles det sanne lys, Joh. 1, 9. Han sa selv at han var verdens lys. Joh. 8,
12.
Lyset skal vise vei og opplyse vårt indre om det som er sant
og rett. Og dermed viser det også hva som er galt, mørke, det motsatte av
lyset. Det er som Alex. Maclaren skriver om teksten: Her mot slutten drar Jesus
dekket bort som hadde skjult lampen, og lar hele lysstrålen strømme ut.
En følge av dette klare lyset er at de som vil følge Jesus,
ikke lenger skal gå omkring i mørket og ikke vite hvor de er og ikke kjenne
veien til himmelen. Å bli en kristen er å tro på lyset, på Jesus. Han
oppfordrer dem og gir dem en siste sjanse: Så lenge han er der, bør de komme
til ham og være hos ham som er lyset. Da blir de lysets barn og trygge i livet.
- Skjult.
Etter talen forsvant Jesus. Han skjulte seg for dem. Nå hadde
han gjort det han skulle og kunne. Det kommer en stund da Jesus er ferdig med
sin oppgave på den måten også. I versene etter teksten ser vi at budskapet ikke
nådde inn til mange av dem. De kunne ikke tro, for de var forherdet. Må det ikke
skje med oss! Amen.
