136) Mat. 13, 24-30.

Såmannsøndag.

Mat. 13, 24-30. 

Dette er den andre lignelsen Jesus viser disiplene her, og som han forklarer, v. 36 ff. Folket hørte lignelsen. De skjønte den ikke. Hva mente Jesus med ugress og alt det andre? Det må vi også tenke over.

1. Hva med åkeren? v. 37.

Hvem var det? Det betyr verden, sa Jesus. På gresk står her kosmos. Verden er hele menneskeheten, alle mennesker på jord. Slik tolker både Studiebibelen, O. Richard og A. Bjerkreim det. Det er viktig for forståelsen av hele avsnittet at vi ser det.

Noen har nemlig en annen mening og sier det betyr menigheten eller den synlige kirke. Da bruker de denne lignelsen for å si at vi ikke skal drive menighetstukt. Vi skal ikke dømme noen. Alle skal jo være sammen, sier de. Ellers kan vi rive noen bort.

Det blir en uholdbar tolking som man får problemer med ved andre bibelvers. Verden er alle mennesker, som den lille bibel også sier. Joh. 3, 16.

2. Såmennene.

De er helt forskjellige i denne sammenheng. Og det peker på at det egentlig bare er to åndelige krefter i verden. De må vi alle forholde oss til.

a) Menneskesønnen er den ene. Jesus sår den gode sæd i folket. Og han eier alle etter skapelsen. Han var selv med og skapte verden. Guds egen Sønn kom til jord for å så. Og slik sett er alle sanne forkynnere såmenn.

b) Djevelen sår ugress, v. 38. Han kalles fiende og Guds motstander. Han er verdens fyrste og høvdingen over luftens makter. Han møtte Jesus i ørkenen og brukte Peter til å friste Jesus. Han var i Getsemane og er nå over alt. 1. Pet. 5, 8. Han kan opptre på mange måter, også som en lysets engel. 2. Kor. 11, 14.

Jesus tar fienden alvorlig. Han skal ikke la djevelen gå fri. Vi må se alvoret og vite at hver av oss har en motstander i hjertet. Også han har tjenere. Det er mennesker som går hans ærend og sår ugress iblant oss.

3. Såkornet.

Det er to slags såkorn, og begge kommer i samme åker. Disse to slags vekster vil alltid være i verden. Og her må vi legge merke til hva Jesus sier i sin «tolking». Det er avgjørende for å forstå resten.

I den første lignelsen i dette kapitlet og Luk. 8 er såkornet Guds ord. Luk. 8, 11. Men her taler han om noe annet. Sæden er de som tar imot evangeliet og blir troende. Det har alltid vært noen i verden som gjorde det. Guds folk i vår tid er også en slik sæd som Gud har sådd og plassert her på jord. Men det er evangeliet som føder slike mennesker og ikke noe i seg selv.

Men djevelen sådde noe helt annet. Han sådde ugress som ikke var til noen nytte, men tvert om gjorde skade. Den tok opp plassen for kveiten og tok også kraften fra jorden. Det blir vanskelige kår for den gode sæd der djevelen får så sitt ugress uhindret. Han er en løgner, Joh. 8, 44, og vi kan aldri stole på ham og hans tjenere.

Alt som er mot Bibelens tale er løgn og djevelens sæd. Men hans lære ser ofte uskyldig og god ut. Han kommer med falsk lære som er ispedd litt sannhet. Da godtar mange mennesker det som rett og bra.

Men denne blandingen av sannhet og løgn er verre enn noe annet. Det er ikke nok at litt er sant i en forkynnelse. Det usanne vil ødelegge alt sammen. Det er som en dråpe gift i et glass rent vann. Alt blir besmittet og dermed farlig. Eller han setter en flott merkelapp på sin forkynnelse og kaller den f. eks. «et nytt evangelium» og taler fint om Jesus. Da biter mange på og følger vranglæren uten at de forstår hva de gjør.

Vår tid er kjennetegnet av slik forkynnelse og vitnesbyrd. Vi må gjøre som de kristne i Berøa. De gikk hjem etter møtet med Paulus og undersøkte om det var slik som Skriftene hadde sagt. Apg. 17, 11.

Djevelen arbeider på flere måter iblant oss. To av dem er særlig tydelig.

Han arbeider religiøst. Han er denne verdens gud. Dermed gjør han det som passer verden og som de er fornøyd med. Om det kommer i motsetning til Guds plan og vilje, vil han ha folkemeningen og de fleste med seg. Dermed lykkes han ofte der folket har lite kunnskap og kjennskap til Guds rike og dens lære.

Han arbeider også politisk. Han er verdens fyrste og styrer i denne verden, og da bruker han også politiske virkemidler. Her vet han at lover og forskrifter som gjelder for hele folket er viktig. Derfor prøver han stadig å få de folkevalgte til å vedta lover der Guds lære fjernes. Slik sett har politikere stor makt.

Vi ser at han har gjort det i land etter land. Skoleverket er avkristnet, også ved lover som gjør det forbudt å «forkynne». Forkynnelse blir så tolket slik at kristendommen ikke skal ha noen større rett enn f. eks. Islam og buddhisme. Man har ikke lov å si at en religion er rettere enn en annen. Dermed blir kristendom en blant mange andre og står på linje med dem.

Etter hvert har han fått ledere på ulike nivå og etater til å fjerne f. eks. andakter på gamlehjem og bedrifter som var ganske vanlig før.

Vi ser også at man bruker en snedig måte å innføre dette på. De tar en ting om gangen, da ser det ikke så radikalt og farlig ut. Samtidig har vi sett at de forsikrer oss om at de som har det gamle syn på noe, selvsagt skal respekteres. Hva skjer da? Det har vi sett i saken om reservasjonsretten for leger til å utføre abort. Respekten for vår personlige samvittighet har vært en selvfølge i vårt kristne samfunn og demokrati. Det er det ikke lenger. Politiske ledere på flere plan sier nå at alle må følge deres linje. Hvorfor kan de si det? Jo, de har vedtatt lover og forskrifter som skal gjelde for alle, og da må det skje! Samvittigheten er dermed avskrevet.

Det er ikke en utvikling i tråd med Guds tanke.

4. Tidspunktet.

Nå må vi også se på tidspunktet da dette skjedde, og da det kunne skje. Hva tid var det? «Mens folkene sov, kom fienden.» Det er den åndelige søvn som gjør at hedenske krefter kan få virke så fritt som de gjør nå. Det gjelder oss kristne. I mange har år har kristenfolket protestert mot urett og ulover i landet. Men det har stilnet av. Flere tenker slik: Det nytter ikke, vi er for få.

Men det gjelder også folk flest. Tanker om kristendommens betydning for oss som folk er blitt færre og svakere. Selv om ikke alle var personlig kristne før, hadde de respekt for kristendom og de kristne regler og bud. Et eksempel er helligdagsfreden. Det var selvsagt at de kristne ikke skulle arbeide på søndag hvis det ikke var nødvendig. Mange måtte nok det på grunn av f. eks. skiftarbeid på fabrikker. Likevel respekterte de søndag.

De endret seg år for år. Jeg tror det begynte der jeg er kjent med hyttebygging. Flere og flere skulle ha egen hytte – på fjellet eller ved sjøen eller på landet et sted. Men de arbeidet seks dager i uken. Søndag ble da hyttearbeidsdag. Bøndene arbeidet ikke på søndag. De ventet til mandag selv om det så ut til å bli regn når de hadde tørrhøy ute. Vi hadde en slik søndag kveld med tunge skyer. Far sa: Vi venter til klokka tolv natt. Det gjør de ikke lenger.

Det var også uhørt at butikker hadde åpent en søndag. Det begynte noen uker før jul et år. Folk måtte endelig få handle julepresanger. Nå er kravet at alt skal være åpent alle dager, ja, netter med. Det er materialisme og pengekjærhet og ingen respekt for Guds rike. Det er åndelig natt.

5. Høst.

«Når det er tid for innhøstning,» står det. Den kommer. Men det var det mange som ikke hadde regnet med. Høsten kom uventet og utenkt over dem. For den kalles «verdens ende» i v. 39. Og verden regner ikke med at det skal bli slutt noen gang, og derfor vil de leve så lenge de kan. For dem er alt slutt ved døden.

Men det er ikke slik. «Innhøstningen» er tiden da alle folk skal stilles fram for Gud og gjøre opp sitt regnskap med ham. Han er jo høstens herre.

Da ser vi at hele verden er delt i to store grupper. Det har den alltid vært, men den kommer ikke til syne før på den store dag. Da vil alle se det. Den gode sæd, hveten – det er Guds folk. De er de som tar imot Jesus som sin personlige frelser og stoler bare på ham for tid og evighet. Det er troens folk, de sanne kristne. I v. 43 som er Jesu forklaring, kalles de rettferdige. De skal til himmelen hos Gud og skinne der som solen. Det er et herlig bilde på Guds folk.

Men ugresset – hvem er det? De ufrelste av alle slag, hedninger av alle slag. De blir brent, sier Jesus. Det er bilde av fortapelsen. De kommer aldri ut derfra. Og alle skal møte fram. Englene blir sendt ut av Jesus for å samle «alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet», v. 41. Og de finner alle. Det er en god beskrivelse av alle som lever utenfor Guds rike. De følger ikke Guds lover. Å volde anstøt betyr å føre noen til fall. Slik er verden sett fra Guds side i denne sammenheng.

Jesus avslutter denne talen med å si: Den som har øre, han høre! V. 43. Alle har legemlige ører, men det taler ikke Jesus om. Her tales om åndelige ører og åndelig hørsel. Er du og jeg slik at vi hører det Gud sier? Og følger det kallet? Det er saken for oss nå. På hvilken siden skal du stå når avgjørelsen kommer? Men du må begynne nå, i nådens tid.