139) Mat. 9, 35-38.

Folket og kallet.

Mat. 9, 35-38. 4. treenhet.

Jesus har helbredet flere og gjort under, bl. a. Jairus’ datter og to blinde. Han har også kalt Levi til å følge seg, og han ble senere kalt Matteus. Det var han som skrev dette evangeliet. Nå dro han videre omkring i alle landsbyene i Galilea. Han gikk inn synagogene og lærte folket. Det var Guds rike og evangeliet han talte om her som alltid. Og han helbredet alle som kom, uansett hvilke plager de hadde. Det må ha vært en underlig tid. Vi må følge ham et stykke her.

1. Folket.

Han hadde sett dette folket mange ganger på sine reiser. Men nå ser han dem med Guds øyne. V. 36. Det er et åndelig syn med et himmelsk blikk. Det er viktig å se og bedømme folk på den måten. Ellers kan det lett bli feil medisin vi gir. Jesus ser noe som de fleste andre ikke oppdager. På tross av at mange ble helbredet og fikk hjelp i timelig nød, så han noe som manglet. Vi har vanskelig for å godta det som er galt hos oss selv. Vi vil tro det beste. Spørsmålet er hvilke øyne vi ser med.

Her ser han en flokk mennesker som var herjet og forkomne som sauer uten hyrde. Og det var ikke på utsiden de var slik. Han så den åndelige situasjon hos mennesker som ikke trodde på Gud og fulgte hans vei. Bildet av sauer og hyrde er nettopp brukt slik i Det gamle testamentet. Jfr. Esek. 34 og Salme 23.

Den sosiale nød er vanskelig nok for mennesker. Det er også politiske situasjoner med undertrykkelse og frykt for terror og atombomber. I et evighetsperspektiv er likevel den åndelige stilling mye verre. For da hendler det ikke bare om noen år eller et liv. Da gjelder det evigheten.

Det er i den sammenheng Herren sier hos Esekiel: Jeg vil spørre etter min hjord og se til dem, kap. 34, 11. Spørsmålet er: Hvorledes har du det med Gud? Det er det viktigste i livet. Jesus så at mange jøder levde uten Gud og var dermed fortapt. Derfor sier han i etterkant til sine tolv disipler: Gå heller til de tapte får av Israels hus, Mat. 10, 6.

Da Jesus så dette, reagerte han slik: Han fikk inderlig medynk med dem. Det er frelserhjertet som banker for hans eget folk nå. Det ville ikke gå dem godt om de fortsatte på den breie vei. Den fører uvegerlig til fortapelse. Mat. 7, 13. da er huset bygget på sand og raser sammen i dommen. Mat. 7. 26.

Nå kan vi spørre om vårt eget land og folk er noe bedre? Mange har i alle fall tilsynelatende sagt farvel til alt som hører Gud og kristendom til. Og de ser det ikke selv. Møtet med Gud på den siste dag vil komme overraskende på dem.

2. Disiplene.

Da talte han til sine disipler. Han ville vise dem den største nød i verden: at mennesker lever og dør uten Gud. Vi vet ikke hvor mye de hadde forstått av dette før, eller om de fattet det nå. Vi mennesker er ofte trege til å oppfatte åndelige ting. Det må sies igjen og igjen og repeteres mange ganger. Vi kan be Jesus lære oss mer og hjelpe oss til å lytte. Nå sier han tre ting til sine nærmeste medarbeidere – og til oss alle:

a) Høsten er stor.

Han mener at mange er ufrelste, og det gjelder nok til alle tider. Historien viser at folk flest ikke er preget av Guds rike og hans vilje. De er preget av verden og synden og alt som svarer seg her på jorden. Det gjelder Norge og Skandinavia og Europa – og like til jordens ende. Folketallet i verden øker for hvert år, og det gjør også hedningene og de mange mennesker i «kristne land». Slike store land er Kina og hele den arabiske verden og ellers de mange mindre land på alle kontinent.

Dette ser vi av bl.a. misjonsbefalingen i Mat. 28, 19. der taler Jesus om at alle folkeslag behøver hans ord og frelse. Derfor måtte de gå ut til hver krok av verden. Dernest sier han:

b) Arbeiderne er få.

Arbeiderne er her både såmennene og høstfolket. De er alle nødvendige i Guds rike for at det skal vokse. Det er ikke sikkert at det alltid er for få prester, predikanter eller leder og aktive kirkefolk.

Det kan hende vi noen ganger er i samme situasjon som på Gideons tid. Herren sa til ham: Du har for mye folk, Dom. 7, 2. Og etter en utrenskning lød det igjen: Ennå er det for mye folk, v. 4. Jesus bad ikke om flere folk. Han ønsket flere arbeidere. Og det er slike som er villige til å slite og ofre for Guds rike. Det er ikke sikkert at det behøver å vøre heltidsarbeidere, selv om det alltid må finnes slike.

Arbeidere er også slike som ønsker og ber om at sjeler må bli frelst.

Det er det alltid for få av!

c) De skulle be.

Disiplene skulle be. Det var en hovedoppgave. De måtte tale med Gud om sitt arbeid slik de også gjør det om sitt eget liv. Vi skal ikke først og fremst være så opptatt av å gå. Vi må først og ofte ned på kne og tale med Høstens Herre.

Det vi skulle be om var at Herren måtte drive noen ut i tjenesten. Ordet for drive eller sende heter på gresk ekballå. Det betyr å kaste ut, som å kaste ut en reservestyrke i krig. Vi ber om at Gud må gjøre det med noen. Han må finne noen som han får gjøre skikket, og få dem ut i tjenesten for Gud. For det haster mot tidenes kveld.

Bønn er vårt beste våpen i all slags tjeneste for Gud. Det er det viktigste arbeidet vi gjør for Gud. Da ber vi om at disse sendebudene ikke må få ro til å være hjemme i fred. De må ut i arbeidet. Vil du gjøre det om herren rører ved deg nå?

3. Et oppdrag, kap. 10.

I neste kapittel ser vi noe. De som bad Gud drive noen ut i tjeneste, blir selv sendt ut. Han kaller og sender de som innvier seg i bønn og lever med Jesus. 12 stykker ble kalt denne gangen. De skulle ut i et spesialoppdrag for Jesus. Og likevel var det en som sviktet. Judas. Derfor ser vi at det bare var elleve igjen i kap. 28, 16.

Det er også vårt oppdrag til alle tider. Jesus ser etter villige sjeler – han «venter på unge som vil gå med livet selv som innsats i ildlinjen vil stå.» Kanskje det er deg?