Gal. 5, 1 og 13.
Om den kristne frihet. Til frihet har Kristus frigjort oss, sier Paulus. Og derfor skal vi stå fast og ikke la oss på nytt legge oss under trelldoms åk. Og vi er kalt til frihet, men la ikke denne frihet bli en anledning til misbruk. I denne spenningen lever vi hele vårt kristenliv.
Her må vi tale litt om denne store gave Gud har gitt oss troende. Det stemmer med Jesu ord: Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri. Joh. 8, 36. Når Jesus får gjøre verket, blir det ikke en falsk frihet, men som han sier i v. 32: Sannheten skal frigjøre dere. David har egentlig den samme tanken i Salme 32, 2: Som er uten svik i sin ånd.
Denne frihet har flere sider, eller den gjelder flere ting i vårt liv. Det skal vi stanse for nå.
1. Frihet fra syndens skyld.
På grunn av synden ligger det en stor anklage over alle mennesker. Og med anklagen følger skyld overfor Gud og dom. Dette kommer intet menneske fra, selv om de skyver det fra seg og forsøker å unngå tanken på Gud.
En ærlig sjel vet at den finnes der. Du ser det i tankene, i ordene og de mange gjerninger gjennom livet og det ikke gjorde som du burde gjort. Til sammen er det ”mange, mange tusen pund” i skyld til Gud. Egentlig er det en endeløs rekke gjennom livet. Og det må vi bare erkjenne. Den moderne tid har ikke gjort synden mindre eller enklere. Vi er like store syndere som folk i gamle dager.
Vi må ikke gjøre som Adam og Eva i etterkant av sviket ved syndefallet: De begynte å unnskylde seg og mente andre var årsak til det som skjedde. 1. Mos. 3, 12-13. I dag skylder mange på samfunnet, myndighetene og folk de har møtt. Det er sjelden å høre folk si ærlig og rett ut: Det er min feil.
Men når vi gjør det overfor Den Hellige Gud, erkjenner og bekjenner synden slik den er – ”da kommer Jesus med sin nåde, og legger den på hjertets sår”. Han kommer nær den angrende synder og sier: Jeg tilgir deg alt. Alle dine synder er tatt bort på Golgata. Jesus tok skyldbrevet og naglet det til korset og sonet og betalte alt. Kol. 2, 14.
Dermed setter han sjelen fri – fra synden og dommen og den evige død. Han har betalt, og det er nok. Derfor kan en kristen si med frimodig sinn: Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom. 8, 1.
2. Frihet fra lovens krav.
Vi kan gjerne si: Fra Guds krav. Jødene hadde satt opp 513 bud i Talmud – du kan lese dem på internett. Og de har belagt dem med henvisning til GT. Men her var det mange bud og forbud som går ut over de ti bud. I tillegg hadde de forskrifter og lover for gudstjeneste og ulike ofringer (seremoniloven). Og mange jøder har gjennom tidene tatt dette svært alvorlig og vært nøye med oppfyllelsen.
Også mange kristne har prøvd å være nøye her, selv om der er en del som ikke tar Guds bud på alvor. Noen går med dårlig samvittighet gjennom livet fordi de ikke har klart det godt nok. Det kan gå på nervene løs og ødelegge mye i livet. Og noen tror også at menneskebud er like viktige som Guds bud, særlig om de kommer fra kirken.
Slik er det mange måter å bli lovtreller på. Og Bibelen er klar på at ingen blir frelst ved lovgjerninger. De er tvert imot under Guds forbannelse om de stoler på seg selv. Gal. 3, 10.
Guds ord sier nå: Kristus kjøpte oss fri fra lovens krav. Det gjelder de jødiske bud så vel som menneskebud. Jesus ble en forbannelse for oss for å befri oss fra denne forbannelse og lovens krav.
Frelsen er av nåde. Der er ingen bud og krav til deg for å bli en kristen. Det blir du bare ved troen på Jesus. ”Han er Frelser min,” synger vi ved juletid. En annen sanger synger slik: ”Der alt er oppfylt, hvert krav, hvert bud. Hva ingen maktet, det gjorde Gud.” Gud sa til Jesus (menneskelig talt): Du skal oppfylle alle bud! Og det skjedde.
Til frihet har Kristus frigjort oss!
(En annen sak som vi ikke skal gå inn på her, er at det egentlig bare er jødefolket som har fått Guds bud som en lovpakt. Ingen hedninger er underlagt den.)
3. Frihet fra syndens makt.
Selv om Jesus har dødd for alle syndere og betalt syndegjelden, er synden fremdeles i verden. Og den er like sterk i dag som før Golgata. Som syndige mennesker merker vi også daglig at synden er i oss og vi ser den omkring alle steder. Vi kan ikke åpne en avis eller se på TV uten å se synden. Og den kan gripe tak i oss før vi vet ordet av det.
Noen ganger under man seg over at prester og predikanter og andre ledere i Guds rike kan falle i grove synder. Og mange sier høylydt at det er forferdelig. Tenk at det går an!
Ja, tenk det. Vi skal aldri unnskylde oss selv eller andre i slikt. Men vi kan forstå det. For synden har stor makt i menneskene. Og kjødet er fremdeles skrøpelig. Her skal ingen opphøye seg og si at de er bedre enn andre. Synden har også en egen evne til å lokke og dra på hjertene. Synden bedøver liksom mennesketanken og kan ubemerket lede et menneske til synd.
Da er det Bibelen sier oss noe: Jesus tatt syndens brodd og makt bort. Den som lever Gudslivet i Jesu nærhet, har fått en mektig beskyttelse. Synden er der fremdeles, men dens makt er tatt bort. Den gjør han ved å vise oss at den ikke lenger har noen rettighet til oss. Vi er frikjøpt fra syndens herredømme.
”Skal vi forbli i synden,” spør Paulus, og svarer kontant: ”Langt derifra!” Rom. 6, 1-2. Han sier rett ut at vi er døde for synden. Vårt gamle menneske ble korsfestet med Jesus. Og døden – som er en følge av synden – har ikke lenger noen makt over oss. Derfor skal vi regne oss for døde for synden, men levende for Jesus, v. 11. Uttrykket ”regne” ble oversatt med akte dere i 1930-bibelen. Det er en ny måte å tenke om oss selv på. Om vi tenker at vi er døde i forhold til synden, har den ikke lenger noen rett eller makt over oss. Og det er en frigjørende tanke, selv om vi fremdeles ser synden. Den er blitt et fremmedlegeme for oss.
4. Frihet fra alle bekymringer.
Det ser ut til at alle mennesker har en eller flere bekymringer. Noen sliter med dette gjennom store deler av livet og kan sjelden kjenne seg helt fri på det området. Selv om det ikke behøver å påvirke gudslivet, vil det slite et menneske ut etter noen tid, og da vil også livet i Gud ta skade.
Derfor sier Bibelen noe om dette. Den advarer oss faktisk mot timelige bekymringer, fordi dette kan ødelegge troen hos oss. Mat. 13, 22; Luk. 21, 34. Vi skal altså ta slike bekymringer på alvor, det kan stå om vår evige frelse.
Videre sier Bibelen: Vær ikke bekymret – Gud selv har jo omsorg for dere. Derfor kan dere overlate alt i livet til ham. Han har jo sagt at vi kan be til ham og tro at han vil gjøre det beste for oss. Fil. 4, 6.
Også Josef sier dette til sine brødre da de var redde for at han skulle hevne seg i Egypt. Han samler dem og sier: Jeg er Josef. Vær nå ikke bekymret eller urolige. – Det var jo form å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. 1. Mos. 45, 5.
Bekymringene kan gjelde vår egen framtid, ja, kanskje landet og verdens framtid. Hvordan vil det egentlig gå? Eller det gjelder mat – får vi nok av den når vi ser at mennesker i andre land sulter? Og i vår tid er det viktig med penger til nesten alle ting. Klarer vi oss med pensjon og inntekt? Ja, det er mye å bekymre seg for om vi gir oss inn på det sporet.
Da er svaret: En kristen har lov å legge saken fram for den Allmektige Gud og Frelseren. Peter skriver noe viktig om det: Kast all deres sut på ham. 1. Pet. 5, 9. Han har omsorg for oss – hører du det? Omsorg betyr at han sørger for deg slik at du har nok. Vi skal ikke vente overflod.
Og Salme 55, 23 sier dette slik: ”Kast på Herren det som er lagt på deg, han skal holde deg oppe,” I 1930-bibelen står det slik: Kast på Herren det som tynger deg… Du kan ha tillit til at han tar det på seg. Du er frigjort fra din byrde.
5. Misbruk av friheten.
Det heter i et ordtak eller slagord: Frihet under ansvar. Det betyr bl. a. at vi må vise ansvar når vi får en viss frihet. Det gjelder f. eks. barn og ungdom i oppdragelsen. De skal ha en viss frihet, og den øker gjerne med årene. Men det betyr også at de må vise ansvar i sitt liv og ikke ødelegge for seg selv eller andre i livet.
Paulus tenkte også slik når han sier i v. 13: Dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli til et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. Vi er fri, men ikke til å synde eller gjøre det kjødet ønsker. Vi er nettopp løst fra kjødet og synden for å kunne tjene og gjøre godt. Den gamle natur er allerede dømt, og da skal den ikke styre vårt liv.
Noen mener at vi kan gjøre alt det vi vil når vi er kristne. Vi er frigjort, sier de. Og noen med kristennavnet driver hor i Guds navn, og kaller det kjærlighet. Gud kaller det synd. De stjeler, lyver, sladrer, banner og arbeider på helligdagen. Og sier: Vi har lov alt. Gud kaller det synd.
Når vi tenker på åndelig frihet, må vi alltid se det som Guds frihet og ikke vår egen selvvalgte vilje. Og en kristen er blitt trygg på at Gud velger alltid det som er til det beste for oss, selv når han setter begrensninger. Derfor kan vi leve trygt og med full frimodighet i det livet Gud gir oss. Da har vi mye å takke for.
