Englene.
Er de ikke alle tjenende ånder, som sender ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?
Både i det gamle og det nye testamente er engler omtalt. Ordet engel (gr. angelos) betyr en budbærer. Og det står en del i Bibelen om englene. Nå blir dette misforstått av noen, bl. a. mener vi at vår prinsesse ikke har sett hva en engel egentlig. Vanlig folketro går i omtrent samme retning. Det viser seg bl. a. når noen er berget fra en ulykke på uvanlig vis. Da sier man gjerne uten å tenke på hva vi egentlig mener: Han hadde englevakt.
Skal vi få et klart bilde av englene, må vi går til Bibelen. For Gud er den eneste som kjenner englene. Derfor må vi søke i hans bok etter svaret. De er skapt av ham og derfor hans eiendom.
1. Hvor vi møter englene.
Både Elia, Manoh (Dom 13, 2-3), hyrdene, da Lot ble reddet ut av Sodoma og israelittene fikk englebesøk, sammen med mange andre. Og de troende har ofte hatt besøk av dem, kanskje uten at de var klar over det.
Det gjelder f. eks. når noen tar imot en Herrens forkynner eller andre. Da sier Hebr. 13, 2: Glem ikke gjestfrihet! For ved den har noen hatt engler til gjester uten å vite det. Legg merke til at ikke alle får slike englebesøk. For ordet er talt til troende.
I Hebr. 1 ser vi noe om hva englene er. De er nok store i forhold til mennesker, men ikke i forhold til Jesus. Han er mye, mye større, for han er Guds Sønn, v. 4-5. Det ser vi også av at englene skal tilbe ham, v. 6. Videre sier ordet her at Gud har gjort englene til vinder og flammende ild. De kan flytte seg over alt, og de kan bli redskap for Guds dom. I motsetning til Guds Sønn skal ikke englene sitte ved Guds høyre hånd, v. 13. Det er Sønnens opphøyede plass.
2. Englenes oppgave.
Hva skal da englene være til? Hvilken oppgave har de i frelsens husholdning? Det skal vi se kort på nå.
I vår tekst står en slik oppgave: De er tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for de troende. Englene er altså tjenere spesielt for Guds folk.
a) De er tjenere for Guds barn.
I gamle dager hadde vi bilder av små barn i sengen eller ved fossen – med en engel ved siden av dem som skulle passe på. Noen har kritisert det i vår tid, men det er altså bibelsk. Vi kan gjerne si det på denne måten: Hver eneste troende har en egen engel. De følger oss og passer på oss.
Men vi må tenke på en ting: Når vi handler mot Guds vilje og synder på en eller annen måte, er engelen ikke enig! Går det galt med oss da, skal vi ikke skylde på Gud. Da er det vår egen feil. – To ungdommer var ute og kjørte bil. Sjåføren presset bilen opp i fart over fartsgrensen. Ja, sa han, det går bra for vi har en engel med oss. Nei, sa den andre, han hoppet av da vi passerte 80 km i timen. Det er noe i det.
Mange har nok opplevd engelen med hjelp i nøden og i krisesituasjoner. Det er i grunnen samme sak som når vi sier at Jesus er med oss alle dager, eller Gud ved vår side. Vi har beskyttelse mot det onde, men ikke mot alle slags menneskelige plager og ulykker. Vi lever som mennesker selv om vi er kristne. Et eksempel har vi i Elias i ørkenen. Han var mismodig og ønsket seg døden. Da rørte en engel ved ham og sa: Stå opp og et! 1. Kong. 19, 4-5. Han satte mot i ham. Et annet eksempel er Peter i fengslet. Da kom en Herrens engel og bad ham skynde seg ut. Han befridde ham fra fangenskap og viste Peter vei ut av fengslet. Slik får også vi noen ”støt i siden” for å hjelpe oss i nøden. Peter forstod ikke at det var virkelig, men et syn. Slik kan det se ut i begynnelsen for mange. Men han kom ut! Det var virkelig.
Tenk litt på om vi ikke hadde hatt denne beskyttelse og hjelp. Hvor mye elendighet hadde vi ikke da opplevd! I himmelriket vil vi kanskje få se alle slike dager da Gud hjalp oss og som vi trodde var tilfeldig eller naturlig. ”For deres skyld som skal arve frelse”, står det. Englenes hovedoppgave er i denne sammenheng å hjelpe de troende. Kun unntaksvis gjelder det vantro mennesker – når Gud ser at derved kan han lede dem inn på frelsens vei.
b) De forkynner Guds vilje.
Vi har Guds vilje i Hans ord, Bibelen. Mange ganger kan vi lese oss til det rette syn på sakene der. Men i konkrete situasjoner til hverdags, kan det være annerledes. Da kan vi noen ganger være i stor tvil og usikkerhet. Engelen er oss nær i slike stunder og minner oss om den rette vei. Bare vi er stille og lydhøre, vil han gjøre det.
Et eksempel her er Daniel som fikk et syn av væren og geitebukken, kap. 8. Da kom en skikkelse til ham ”som så ut som en mann”. Det viset seg å være engelen Gabriel, v. 16. Og Daniel bad ham om å forklare synet. Svaret var Synet sikter til endens tid. V. 17. Dermed får både han og vi beskjed om tolkingen av synet.
Et annet eksempel er Josef, Jesu ”far” da Herodes var etter Jesus-barnet. Mat. 2, 13. Da kom en engel og sa at de skulle flykte til Egypt for å berge livet. Og da Herodes var død, kom engelen igjen – denne gang i en drøm. Nå kunne de dra trygt hjem. Det er konkrete eksempler på Guds ledelse etter sin vilje.
c) De lovpriser Gud.
Vår lovsang og takk til Gud kan være liten og kortvarig. Hos oss er det mange ting som forstyrrer den og overskygger det gode her i verden. Derfor kan vi klage mer enn takke og sukke der vi skulle prise Gud. Vi kan rett og slett glemme det på grunn av alt det vi skal gjøre og bruke tiden til.
Da ser vi at englene i himmelen er helt annerledes også på dette området. Salme 148, 2 sier: Lov ham, alle hans engler! Og da Jesaja var i templet, merket han seg at det var serafer omkring ham. De hadde seks vinger og ropte til hverandre i Herrens hus: Hellig, helleig, hellig er herren. Hele jorden er full av hans herlighet. Jes. 6, 2f. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge mannen.
Lukas skriver at julenatt var mange engler (en himmelsk hærskare) som lovpriset Gud. Luk. 2, 13f. De hadde grunn til det, for denne natta skulle verdens Frelser og Guds Messias fødes til jord. Ordet skulle bli kjød, Joh. 1, 14. Nå sang de: Ære være Gud – og fred på jord. Det er vel det dypeste innhold i lovsangen også for oss. Og lovsangen i Messias’ dager er på samme måte: Se, Gud er min frelse! Jes. 12, 2. Det er vår store grunn til å takke Gud og prise hans navn her i tiden. Her kan vi lære av englene.
d) De utfører Guds dom.
I denne tjenesten er de også med og gjør Guds vilje. Etter Babylons fall og de sju skåler skal tømmes ut over jorden, blir det sagt til de sju engler: Gå av sted og tøm de sju Guds vredesskålene ut over jorden. Her gjorde englene Guds domsgjerning over en syndig jord. Hver engel tømte en skål og store ødeleggelser skjedde på jorden.
Da Gud dømte kong Herodes, ser vi at englene var i aksjon også der. Han opphøyet seg over Gud og ble hovmodig i all sin makt. For folkets øyne ropte han så alle skulle høre det: Dette er Guds røst, ikke et menneskes! Apg. 12, 22-23. Da slo Herrens engel ham til døde – fordi han ikke ga Gud æren. Tenk på hvor mange mennesker som senere har lignet ham. Og de vil få en streng dom når dagen kommer.
Det skal minne oss om at slike dager kommer over jorden. Guds tålmodighet er slutt med syndelivet og motstanden mot seg. Nå kommer vredens dag og alle skal ha et oppgjør med Herren selv. Spørsmålet er om vi er rede før dagen kommer. Da er det for sent.
