Nådestolen.
Hebr. 9, 5.
Nådestolen var lokket på paktens ark som stod i det aller Helligste i Tabernaklet. H. Jørgensen (dansk) kaller det ”Guds hjerte”. Moses så et bilde av alle ting i Tabernaklet, av de himmelske ting. Det er skrevet ned og ble laget for å forklare evangeliet for mennesker. Slik har alt egentlig en hensikt i Bibelen. Nå skal vi se litt på dette ene ”møbelet” i Guds telt på jord.
1. Arken var firkantet.
Den var nærmest som en avlang kasse. 2. Mos. 25, 10. Hvert hjørne taler om de fire verdenshjørner, og det er uttrykk for hele verden. Frelsen er ment å dekke hele verden. For Gud vet at det er synd alle steder og derfor behov for frelse over alt. Lokket over arken – nådestolen – var like stort som selve arken i omkrets.
Vi regner med at alt i verden er tredimensjonalt. Men her kommer en fjerde dimensjon inn: Guds kjærlighet og nåde. Nådestolen er altså for alle mennesker i hele verden. Frelsen er for alle.
2. Nådestolen var kostbar.
Den var ikke som selve arken dekket eller kledd med gull. Nådestolen var laget av rent gull. 2. Mos. 25, 17. Den økonomiske verdi representerer en meget stor sum. Det var ikke oppblandet med annet metall, men bestod bare av gull. Vi taler gjerne om at et godt og fint menneske har et hjerte av gull.
Slik er vårt frelse kostbar. Den bygger på Guds godhet og kjærlighet, men så er den betalt og kjøpt med det mest kostbare i hele universet og himmelriket: Guds Sønns eget blod. Peter kjente til dette og skrev: ”Dere vet at dere … ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, … med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam” (1. Pet. 1, 18-19). ”Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.” Slik lyder sangen.
Guds frelse er det dyreste som tenkes kan. Den er betalt med Guds Sønns blod og liv. Blodet er det dyreste vi har. Ingen ting kan erstatte det. For det er vårt liv det gjelder.
3. I Arken var Guds bud og vilje.
Arken inneholdt flere ting: Lovtavlene fra Sinai, en krukke manna fra ørkenvandringen og Arons stav som hadde blomstret.
Lovtavlene representerer Guds vilje og krav til menneskene. Selv om ikke alle detaljer av Guds vilje er med i lovens ti bud, er den uttrykk for det i hovedsak. Der hører vi om det Gud vil vi skal gjøre og det vi ikke skal gjøre. Bibelen sier at loven er hellig, rettferdig og god. Da jødene fikk høre loven ved Sinai, sa de: Alt det Herren har sagt vil vi gjøre. 2. Mos. 19, 8. Ved loven kommer erkjennelse av synden, men ikke tilgivelse. Og menneskene kan aldri fortjene Guds frelse ved å prøve å holde loven. Lovgjerninger fører bare til forbannelse og Guds dom ettersom vi aldri kan gjøre noe fullkomment. Rom. 3, 20; Gal. 2, 16.
Manna var den mat Gud gav menneskene i ørkenen. Gjennom 40 år levde folket vesentlig av det. En gullkrukke med manna ble plassert i arken til minne om Guds gave. Den ble skjult under lokket, og var slik ”skjult manna” som Åp. også 2, 17 taler om. Jesus er det himmelske brød (manna) som kom ned fra himmelen for å gi verden liv. Joh. 6, 35. 48. 51. Han er Guds brød som kan tilfredsstille menneskene og gi oss adgang til himmelriket. Og mennesket lever ikke av brød alene, sa Jesus, men av Guds ord. Mat. 4, 4.
Arons stav var også med i arken. Den er omtalt i 4. Mos. 17. I seg selv var den død. Men når det lå i arken for Guds åsyn. Fikk den liv og blomstret opp. Aron var leder og forkynner, og man tror at staven representerer ham og alle Guds tjenere. I alle fall er det sant, at blir fruktbare og tjenlige tjenere når vi er for Guds alter og åsyn. Der bekjenner vi vår svakhet og synd og får kraft til arbeidet for Gud. Alt er ellers mislykket.
Arken med loven og brødet og staven skulle alltid følge Israel på vandringen. Bærestengene til arken skulle de aldri ta bort selv om de oppholdt seg lenge på et sted. Det skulle minne dem om at de alltid var på vandring. Det er også en viktig påminnelse for oss som kristne.
4. Nådestolen var soningsstedet.
På den store forsoningsdagen (3. Mos. 16) skulle ypperstepresten gå inn i det Aller helligste og sone for folkets synd. Det skjedde en gang hvert år. Ordet for soningslokket (nådestolen) er på hebraisk ordet for soning (kapporet). Det viser hva som egentlig skjedde der og hovedsaken ved offertjenesten. Den synd som alle var skyld i måtte sones for Gud. Og soningen var blod. Ordet nådestol viser mer hva vi får her: Det er nåde fra Gud å få komme dit og der mottar vi soning og frelse av bare nåde. For nådestolen er Jesus selv, se Rom. 3, 25.
Som sagt var lokket like stort som arken med loven. Det viser at Jesus dekker alle krav og alle brudd på Guds vilje med sitt blod. Og det var laget av rent gull. Og når flere oversettelser kaller lokket for en stol eller et sete, taler det om at vi kan komme dit og få hvile. Vi kjenner faktisk ikke til noe annet ”hvilested” enn nådestolen. Og det er Jesu soningsblod som gir det en slik verdi og kraft for oss. Med tanke på dette blir ordet i Mat 11, 28 godt: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Hos meg skal dere få hvile. Denne hvile skjer ikke på grunn av våre følelser eller gode gjerninger, men bare på grunn av Jesu offer og død. Derfor er grunnen sterk og trygg, og derfor er vår hvile så sikker og trygg.
La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone. Der finner du hjelp.
