151) Mark. 10, 13-16.

Mark. 10,13-16. 

En kjent tekst har vi for oss nå. Det gjelder i først rekke små barn som Jesus velsignet. Og da må vi først si at det taler ikke om dåp (selv om barna hører med der). Det handler mer om to viktige saker i den kristne kirke og for hvert menneske. Disse to store sannhetene er dette:

- Hvorledes kommer jeg inn i Guds rike – og Jesus svarer: som et barn.

- Dernest vårt ansvar for barna her i verden – Jesus sa: La de små komme til meg. La oss se litt på det.

A. Veien til Gud.

Når vi taler om veien til Gud, er det underforstått at menneskene av natur og fødsel ikke hører Gud til. De må komme til ham. Ellers går det ikke godt.

1) Det finnes bare en vei.

Det er en hovedlærdom, og det gjelder for alle mennesker. Det er slik for nordmenn og for alle andre folkeslag. Og det gjelder for voksne og for barn. Gud har ordnet en vei. Og hvis Gud ikke hadde gjort det, var alle fortapt. Det er også slik at folk flest ikke kjenner veien. Av natur er vi alle borte fra Gud og er blinde for de åndelige ting. Paulus taler ganske skarpt om det i Rom. 8., 7: Mennesket er ikke Guds lov lydig, og kan heller ikke være det. Vi søker vanligvis det som behager oss mest.

Men Gud skapte en vei fra verden til seg.

2) Jesus er veien. Joh. 14, 6.

Gud sendte sin egen Sønn for å vise oss veien og selv være veien til Gud. Jeg er veien, sa han. Og Peter stadfester det og sier: Det er ikke frelse i noen annen… Apg. 4, 12. Vi blir bare frelst ved Jesu navn, sier han. Og her betyr navnet selve personen og det han er. Jesus sier også i Joh. 10, 9: Jeg er døren. Og engelen sa om barnet som skulle bli født: Han skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat. 11, 21.

Og fordi Jesus er den eneste frelser i denne verden, er porten inn til Guds rike trang. Mat. 7, 14. Den er trang bl. a. fordi vi må fornekte og si fra oss alle andre måter å komme til himmelen på.

Når det er Jesu person som kan frelse oss, må vi huske at det er alt ved Jesus som frelser. Derfor er julehelga ikke nok. Mange synes det er fint at han kom som et lite barn. Det ligger noe fint og uskyldig over det. Men for å se frelsen må vi ha med påske. Jesus måtte bli åpenbart, ikke bare som et lite barn, men som den lidende frelser.

Det er synden som stenger oss ute fra Guds rike. Og synden krevet dødsstraff. Esek. 18, 4: Den som synder skal dø. Rom. 6, 23: Syndens lønn er døden. Derfor MÅTTE Jesus dø. Alt annet var ubetydelig i denne sammenheng. Synden måtte sones og tas bort. Guds vrede måtte stilles.

Vi kan ikke møte Gud med vår synd. Det er fortapelse. Og det visste Gud best av alle. Derfor sørget han for en ferdig frelse på Golgata kors. Da Jesus ropte: Det er fullbrakt, Joh. 19, 30, da var frelsesverket ferdig for alle.

3) Vi må ta imot.

Selv om alt er gjort av Jesus, måtte dette bli mitt – og ditt om du skal bli berget i evigheten. Johannes skriver om dette: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh. 1, 12. Der er det tydelig. Å ta imot er å tro. Troen er å si takk til Guds gave.

Her sa Jesus at de måtte være som barn for å bli hans. Et viktig kjennetegn ved barnet er at det har tillit til andre som ikke har gjort det noe ondt. Det knytter seg til sine foreldre og vet at der hører de til. De er også ivrige etter å ta imot en gave. De åpnet hendene og strekker seg etter gaven. Noen ganger er de så ivrige at de glemmer å si takk. Men det gjør ikke noe i en slik stund. De lærer nok det etter hvert.

Det skulle også vi gjøre. Vi har mye å takke Gud for. Hele frelsesverket er hans gjerning da han sendte sin Sønn. Og han står og venter på et hjelpeløst barn som vil komme.

Slik er det i Guds rike. La stolthet og egoisme fare. Erkjenn dine synder og be om nåde og tilgivelse. Det er det vi alle trenger. Jesus står og venter!

B. Vårt ansvar.

Da ser vi også vårt eget ansvar for andre. Det gjelder barna. Vi skal ikke hindre dem – da blir Jesus vred, v. 14. Hvor mange foreldre i dag som hindrer sine barn i å komme til Jesus. De døper dem ikke, de ber ikke med dem og de forteller dem ikke om Jesus og himmelen. Det ligger en grufull dom i vente på slike mennesker. La dem komme til meg, sa Jesus. Hindre dem ikke. Eksemplets makt er stort. Ser barn noe av Guds godhet i ditt liv? Eller leder du dem inn i materialisme og verdslige levemåte? Barna er vel det kjæreste menneskene har her i verden. Og dem skulle du vel ønske alt godt, ja det beste på jord. Og det er himmelriket.

Ansvaret gjelder ikke bar de små. Vi kristne er kalt til å være misjonærer – her hjemme og der ute. «Alle, alle vil vi ha med…» Slik synger vi på barnesamlinger. Men er det virkelig sant, og gjør vi noe. Ser vi ansvaret for hedninger i fremmede land og for verden i vårt eget område?

Jesus velsignet de små, v. 16. Men han velsigner også hver den som forsaker noe for å gå med evangeliet. La ham få ta deg også inn i sin favn. Vil du komme?