61)
40. Mat. 5, 20-26.
19.s. Treenighet. En del av Bergprekenen.
Dette er en del av Bergprekenen. Jesus har
talt om de salige, lys og salt og om loven. Guds ord er Guds vilje. Menneskene
er skapt av Gud og dermed hans eiendom. Slik er vi alle underlagt Gud og hans
styre og makt. Det er uavhengig av hva folk flest mener og tenker. Her har
Jesus noe å si oss.
1. Himlenes rike, v. 20.
Hovedsaken for et menneske er
i grunnen dette: Skal vi komme inn i Guds himmel en dag? Da sier Guds ord at vi
må komme inn i Guds rike her i livet. Det begynner her. Derfor begynner døperen
Johannes sin gjerning med å forkynne omvendelse. Mat. 3, 2: omvend dere, for
himlenes rike er kommet nær. Og denne nærhet var at Jesus var kommet til verden.
Han var Guds rike i person. Så ser vi at også Jesus begynner sin virksomhet som
taler med å si akkurat det samme: Omvend dere. Mat. 4, 17. Det er som om han
ville si: Nå er jeg kommet til verden, og nå må dere følge meg. For jeg er Guds
rike.
Går vi så til apostlene og
deres misjonsvirksomhet, ser vi det samme. Peter står i Jerusalem på pinsedag
og taler alvorlig til folket i byen. Han viser til bibelske skrifter som taler
om Messias og sier: Det var Jesus fra Nasaret. Og så legger han til: Omvend dere,
Apg. 2, 38.
Omvendelsen betyr en ny
retning av livet, ja, et helt nytt liv både i det indre og det ytre. Det er
ikke lenger denne verdens og dens ting som er hovedsaken for oss. Et liv i
omvendelse har Jesus som sentrum og hovedinteresse. Alt bygger på ham i starten
og senere i livet.
Dette vil Jesus understreke
så sterkt han kan i v. 20. Det har med vår rettferdighet å gjøre. Hvordan er vi
mennesker egentlig. Er vi slik vi burde og skulle være? Og kan vi rette på
dette ved å gjøre noe selv? De mange religioner blant hedningene handler
nettopp om det: å leve slik at gudene vil godta oss. Og det de ikke selv får
til, håper de på gudenes barmhjertighet og hjelp til.
Alt dette setter Jesus en
strek over. De skriftlærde og fariseerne har prøvd dette, og de har gjort så
mye som er mulig for et menneske. Men det er ikke nok. Målet er høyere – du må
være slik som Gud, jfr. v. 48. De kristnes rettferdighet må overgå fariseernes.
Det betyr egentlig at rettferdigheten vår må være av et annet slag enn fariseernes.
For de tenkte menneskelig, mens vi må tenke åndelig. Alt står i forhold til Gud
og ikke til mennesker. Derfor må vår rettferdighet komme fra Gud selv. Først da
er den på rett spor. Og da blir det mer enn og noe annet enn å holde de ytre
bud som Moses gav folket på Guds vegne. Vi skal ikke vrake Guds lov, det var
ikke Jesu mening. Men vi skal se prinsippet bak loven, nemlig gudlikheten. Det
taler Jesus mer om senere i livet på jorden.
2. Det er skrevet.
Jesus går straks over til å
vise til Guds ord. Der finner vi Guds vilje og ikke i vår egen tanke. Han viser
stadig til Bibelen når han taler. I kapitlet foran står det som Jesu fristelsen
da Satan møtte ham, Mat. 4. Og Satan er listig, han kommer med lure spørsmål
for å lokke oss bort fra hovedsaken og bli opptatt av jordiske ting. Det gjorde
han med Jesus også. Han ber Jesus om å vise sin makt – hvis han er Guds Sønn –
ved å gjøre steiner til brød, å kaste seg ned fra tempeltinden og ta imot hele
verdens herlighet som gave fra djevelen uten å gå korsveien.
Mange mennesker hadde nok
tatt imot det. De er ofte blendet av de jordiske ting og ønsker mest mulig av
det. Men Jesus var ikke bare et menneske. Han var Gud. Og han viser hver gang
til ordet fra Gud og sier: Det står skrevet, det står atter skrevet. Og dermed
stoppet han munnen på Satan. Han seiret over det vonde ved å bruke Bibelens
ord. «Det er skrevet,» slår alle argumenter til jorden. For Guds ord har
endelig autoritet for Jesus – og for oss som kristne. Det skulle vi huske i vår
tid.
I tekstens sammenheng er det
Guds bud han viser til. Og han sier ikke at de er opphevet eller må forandres.
Det var tross alt ca. 1500 år siden Moses fikk dem. Men de var ikke gått ut på
dato. De står der som budskap fra Gud til alle tider så lenge jorden står. I
evigheten får vi ikke bruk for dem. Men det må vi vite at lovens ord ikke har
frelst en eneste sjel. Heller ikke nå eller fremtiden kan den gjøre det. Guds
krav er så stort og hellig at en synder ikke makter noen ting der. Det er
overmot å si noe annet.
3. Jeg sier dere.
I denne situasjonen kommer
Jesus til oss som han kom til disiplene. Han har noe nytt og annet å si dem.
Dere har hørt – men jeg sier nå.
I først omgang sier han at
budene og loven må forstås åndelig. Du har ikke oppfylt lovens ord ved å si at
du ikke har drept noen, v. 21f. Det er bare den ytre betydning av budet: Du
skal ikke slå i hjel.
Nei, sier Jesus. Budet har en
dypere mening. Harme og vonde ord om noen er drap. Ofte er det begynnelsen til
et virkelig drap. Men det er ikke poenget her. Selve vreden og ordene er brudd
på Guds bud. For lovens kjerne og hovedinnhold er kjærlighet. Han kommer
tilbake til det senere i kapitlet, v. 44. Du skal til og med elske din fiende.
Og det gjør du ikke når du er vred. Utover i dette kapitlet kommer Jesus med
flere eksempler på den åndelige forståelsen av loven. Her stanser vi ved dette
ene.
I neste omgang har Jesus mer
å si til den som erkjenner sin synd. Det ser vi når vi leser mer i Bibelen. Da
døperen Johannes kom i tvil om Jesus virkelig var Messias, svarte Mesteren:
Fortell ham hva dere hører og ser. Det skjedde under av mange slag, et
vitnesbyrd om Jesu guddom – og så legger han til: Evangeliet forkynnes for
fattige. Mat. 11, 5. De fattige er salige, Mat. 5, 3. Det er slike som ser sin
synd og erkjenner at de ikke har rett til Guds rike. De får høre evangeliet –
om Jesu tilgivelse og nåde mot syndere.
4. Forlik deg med mennesker.
Da står en ting igjen. Har du
syndet mot mennesker, skal du gå til dem og gjøre opp. Betal tilbake det du
skylder og be om tilgivelse for din urett. Det er Jesu klare ord her og andre
steder. Det er både menneskelig og guddommelig rett. Og innerst inne vet du
også at det er slik. Du kan ikke leve med uoppgjorte ting. Det vil koste noe.
Det er ikke lett å ydmyke seg for mennesker. Men du blir glad og salig. Kanskje
du må ta en telefon eller reiste bort til noen eller skrive et brev. Gjør det
snart. Det blir verre senere. Vent med offer og bekjennelse og vitnesbyrd til
du har forlikt deg med din bror. Men Gud selv vil gå med deg på den veien.
Amen.
