63)
40. Mat. 22, 15-22.
21. s. Treenighet. Gud og keiseren.
1. Angrep på Jesus.
Fariseerne prøvde
på flere måter å angripe Jesus, særlig det siste året han levde. Da brukte de flere innfallsvinkler for å sette
ham fast. De forstod nok at han dyktig på flere områder.
Denne gangen vill
de sette fast i diskusjon og fange han i ord, som det står her. De la planer om
det og diskuterte sikkert hvordan de skulle ham til å motsi seg selv eller
finne noe han ikke kunne svare på. Det ville være en seier for dem. De visste
at han var selvbevisst og mente han var noe større og bedre enn andre. Det
viser inntoget i Jerusalem kort før, kap. 21. Og han la ikke skjul på at han
var sendt av Gud, selv om ikke alle hadde forstått at han var Guds Sønn.
Sendebudene
innleder sitt spørsmål på en tilsynelatende ydmyk og god måte. Av fariseernes
liv og framgangsmåte ellers, kan vi ikke ta alt de sier for god fisk. I tillegg
hadde herodianere med seg. Det var et politisk part eller gruppe som sympatiserte
med okkupasjonsmakten, romerne. De var på linje med saddukeerne og mente jødene
måtte underkaste seg Rom.
Nå kom de til Jesus med skryt og ros: «Mester, vi vet at du
er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og du gjør ikke
forskjell på folk.» Det var en velig attest. Hvis de virkelig mente det, skulle
vi vente at de hadde fullt Jesus blitt hans disipler. Men det gjorde de ikke. De ville sett en fell
for han slik at de kunne ta ham og anklage ham.
Det skal lære oss
at vi bør være forsiktige med å godta alt folk sier, uten å bli overstadig
mistenksom. Alt for mange har vært godtroende og tatt skade av det. Det gjelder
forresten ikke bare i kristendom og religion, men også i handel og politikk.
2. Et spørsmål.
Mange av oss hadde trolig tatt sendebudet
på alvor. Det var bra at de hadde ros til Mesteren. Men Jesus hadde et dypere syn
og så det de andre ikke merket. Spørsmålet hadde
nok andre undertoner en de forstod.
Er det tillatt å gi keiseren skatt? Det
høres så enkelt og tilforlatelig ut. I en rettsstat som vår er det ikke tale om
tillatt, men plikt. Men her var det et dilemma. Romerriket og keiseren styrte
over landet, og folket var nødt til å innrette seg etter dem i mange ting.
Det var to alternativ: Hvis Jesus sa at
de måtte betale skatt til keiseren med tanke på at de t var de som i realiteten
styrte landet – da ville fariseerne si at de hadde bare en konge, Herren Gud.
Jesus ville da komme i opposisjon til Gud, Sin far. Det andre var: Hvis Jesus
sa at de ikke måtte betale skatt til keiseren, da ville herodianerne overgi ham
til myndighetene og få ham anklaget og dømt som forbryter mot staten. Her ser
vi hvor utspekulert e de var ved å ta med denne gruppen som de egentlig var uenige
i. Hvordan skulle Jesus komme ut av dette?
Og Jesus merket det. Han forstod de var
onde og ville friste ham. De forstod rett og slett ikke at det var Guds Sønn de
talte med.
3. En mynt.
Men
Jesus har alltid en utvei. Han bad om å få se en mynt, en denar. Og nå gjorde
han seg mer uvitende enn han var. Hvilket bilde er på denne mynten? Sa han. De
svarte som sant var: Keiseren. De oppdaget nok ikke Jesu tanker her.
For
nå kom det svaret som løste opp alt for dem. De undret seg, står det. De hadde
nok ventet noe helt annet. De fant det best å forsvinne.
For
løsenet var: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!» v.
21. Det var både diplomatisk og kristelig rett. Det er en leveregel for oss
kristne i mange situasjoner.
1)
Gi hva Guds er. For vi er hans eiendom, skapt av Gud og kjøpt av hans Sønn til
evig eie. Han har rett på oss. «Gud er Gud om alle land lå øde…» Vi mennesker er
egentlig bare forvaltere av det vi eier. Det er ikke vårt, alt er en gave fra
Gud. Det skulle slå ut i hjelpsomhet for alle mennesker og særlig Guds folk som
står oss nærmest. En side ved dette er misjonen
2)
Gi keiseren det som hans er. Det er samfunnet og styresmaktene i landet. Som
mennesker er vi underlagt dem. Derfor blir det galt når noen mener at vi f.
eks. kan lure unna noe skatt, fordi vi betaler så myr likevel. Det blir en feil
tankegang. Svart arbeid kommer i samme kategori sammen, med mye annet.
Som
kristne skal vi være nøye med slike ting. Da er vi klare lys og tydelig salt i
verden.
