4) Guds vilje, v. 9-10.
Her er flere velsignelser, også de er en stor rikdom for Guds folk. Nå får vi se litt inn i Guds tanke og plan med menneskene og skaperverket. Det hadde vært en hemmelighet (et mysterium), men ble åpenbart i Kristus. Men slik er det fremdeles. Frelsen er skjult for menneskenes naturlige fornuft. Det er først når vi møter Jesus og tar imot ham, at vi får nye øyne og ser inn i Guds plan med oss.
Guds vilje, som er skjult for fornuften. Ve forstår det ikke pga synde. Gudsbildet i oss er ødelagt ved syndefallet, derfor er alt i frelsesverket en hemmelighet (mysterium). Det ligger utenfor oss. Vi kan ikke fatte de åndelige ting, men bare de jordiske som vi ser omkring oss.
Vi kan se litt av Guds gjerning, skaperverket. Vi ser de store ting, stjerner og planeter, og de små. Jo lenger vitenskapen kommer, jo mer ser de av skaperverket. De ser stjernene langt borte ved store teleskop. Og de oppdager mye inne i oss og andre skapninger som de ikke kjente til i gamle dager, som molekyler og atomer. Vi skulle tro at alt dette ledet menneskene til å erkjenne at det finnes en Gud som står bak alt. Men ofte gjør de ikke det. De lager bare nye teorier om evolusjon og utvikling og fornekter Gud som skaper og herre.
Det er særlig Guds vilje om frelsen Paulus tenker på her. Alle andre religioner viser at menneskene har sine tanker om frelse. Men de går i feil retning. Menneskene kan ikke vite av seg selv hva Gud vil her. Derfor måtte han åpenbare det også.
Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet (mysterium), etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv, Ef. 1, 9. Han kunngjør sin vilje til oss ved sitt ord og sin Ånd. Evangeliet er innholdet (kap. 3,6). Og det er Ånden som viser oss det (1, 17). Hemmelighet betyr ikke her noe som bare spesielt innvidde personer får del i, som hos hedenske religioner og filosofer. Her gjelder det ”en sannhet eller kjensgjerning som menneskene ikke kan kjenne av seg selv, men bare gjennom guddommelig åpenbaring” (Olaf Moe).
Ordet hemmelighet (mysterium) blir brukt om hele Guds frelsesråd (1. Kor. 1, 7), og om det enkelte ledd i Guds råd, slik som at hedninger og jøder står likt i forhold til frelsen (Ef, 3, 3). Dette forutsetter at Guds frelse ikke var kjent før, og vi finner mer om det i enste punkt.
Guds ord er komplett, og der har vi alt vi trenger å vite nå. Vi vil nok få større innsikt i Guds råd når vi en gang skal møte ham personlig i himmelen.
5) En husholdning, v. 10.
Her er vi inne på en ny velsignelse, og det er egentlig innholdet i hemmeligheten. Husholdning betyr at Gud har ”lagt en plan som gikk ut på oprettelsen av en ’husholdning i tidenes fylde”, og som alene kunde virkeliggjøres derved at hans viljes hemmelighet blev oss kunngjort” (S. Odland).
Dermed er dette noe nytt i verden. Hele åpenbaringen kom først med den nye pakt. ”Ingen hade ju kunat veta Guds vilja och Guds tankar med afseende på oss, derest Gud icke uppenbarat sin viljas hemlighet. Men detta har han nu gjort” (E. J. Ekman). Og det var virkelig gode nyheter for menneskene som Gud selv ønsket å vise folket: ”Det er Guds glæde og længsel at kungøre os sin hemmelighed” (Fl. Frøkjær-Jensen). Den sistnevnte kommentar viser også til den danske oversettelse: ”ud fra den gode beslutning”. Ordet god står ikke direkte i grunnteksten, men det ligger i den greske ordet evdokian, der ev betyr god.
Jødene hadde fått noe av Guds vilje åpenbart i Det gamle testamentet. Men oppfyllelsen og fylden kom i den nye pakt. Og denne guddommelige plan er fullkommen og viser oss hvordan Guds rike er og hvordan det skal ledes.
Gud skulle samle alt til ett og gjenopprette skaperverket. Alle mennesker blir likestilt overfor Gud når det gjelder frelse, og himmel og jord blir ett til slutt. Men alt skjer i Kristus, der er Guds menighet på jord – som er jordens største under (Nordahl Grieg).
I v. 1 ser vi at menigheten eller kirken består av de som tror på Jesus. Kirken er egentlig ikke lokal, men universal. De troende i hele verden tilhører den samme Guds menighet. I v. 9 ser vi at det skjedde etter hans frie råd. Gud bestemte selv hva han ville gjøre, og ikke noe menneske har påvirket ham der. Da er det av nåde, for etter syndefallet er alle mennesker motstandere av Gud. I v. 10 sier Paulus at noe skal skje i tidenes fylde. Da skal alt bli fullkomment. Da er det høst på jord og evigheten begynner.
Det er også en stor velsignelse.
6) Arven, v. 11-12.
Nå minner han oss om en ny velsignelse som gjelder alle troende. Vi er blitt arvinger. I den eldre bibelen (1930) stod det ”arvelodd”, og det betyr nettopp å få del i arven. Det er noe likt mellom arven i bibelsk betydning og vår jordiske arv. I en søskenflokk er det slik at hvert barn får like mye. Arven blir delt mellom arvingene.
Arven er en naturlig og logisk følge av å være barn. Og det er bare barna som får arv på denne måten. Paulus skriver flere steder om arven, f. eks. i Rom. 8, 17: ”Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.” Og i Gal 4, 7b sier han: ”Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.”
Denne arven er vår når vi er ”i ham”. Det er uttrykk for en inderlig forbindelse med Jesus, en fullstendig forening med ham. Og det skjer ved troen. Da knyttes vi sammen med Frelseren slik at alt vårt blir hans, og alt det han har blir vår eiendom. Jesus tar våre synder på seg og kler oss i sin egen rettferdighet. Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i ham. Rom. 8, 1.
Så kommer et nytt uttrykk: ”Etter at vi forut var bestemt til det.” Guds evige frelsesplan var altså bl. a. at vi skulle bli arvinger. Det bestemte Gud. Vi skulle ikke komme til himmelen for å bli tjenere eller slaver eller underordnede på en måte. Han bestemte at de som skulle til himmelen, de skulle være likestilt med Guds egen Sønn: hans medarvinger.
Det skjedde etter hans forsett, sier Paulus. Gud hadde bestemt det. Det blir enda en gang understreket. Så legger han til: Han setter alt i verk etter sin viljes råd. Gud følger sin plan uavhengig av hva folk flest mener. Ettersom Gud er allmektig, evig og allvitende, kan han ikke få råd av andre. For han vet alt, og det gjør ikke vi.
Hedenske guder kunne forandre mening etter omstendighetene. Det gjør ikke Herren. Noen få ganger ”angret Gud”, står det. 1. Mos. 6, 6 om Noahs tid. Han måtte ”forandre” sin plan, men det var til beste for folket. Og det er sagt for folkets skyld, for at de skulle forstå alvoret. Gud visste også om det på forhånd. Derfor er det Guds nåde ”från børjan til slut” (E. J. Ekman). Dette viser også at det ikke skjer noe ved en tilfeldighet, alt er deler av Guds plan.
I v. 12 ser vi målet med Guds frelsesplan: Vi skal være til pris for Gud. De frelste skal ære Gud i all evighet. Der er Guds mening.
7) Ånden, v. 13.
I dette verset har vi også en ny velsignelse. Fordi Kristus har kjøpt oss fri, kan alle som hører evangeliet, bli frelst. Det er Åndens verk. Han skal
- vekke,
- kalle,
- frelse,
- bevare.
Det er Den hellige Ånds gjerning, skriver Luther i forklaringen. Vi kan ikke bli frelst av oss selv. Vi kan ikke vekke oss opp fra synden og den åndelige søvn, vi kan ikke bestemme når kallet skal komme til oss, vi kan ikke frelse oss selv og heller ikke bevare oss gjennom livet. Det må Gud gjøre ved sin Ånd. Derfor er hans komme en velsignelse.
Og det skjer ved å høre sannhetens ord – om oss selv og om Jesus. Her skal vi kort si noe om Åndens gjerning ut fra ordene i teksten.
a) Den som tror det, får Ånden til segl.
Det hadde Gud lovet, og det ville han gjøre.
Segl er som et stempel, som blir brukt for å vise eiendom og at det er sikkert og må ikke åpnes av uvedkommende. Det er f. eks. brukt i Jer. 32, 8-14 om et jordstykke som ble kjøpt, og kjøpebrevet ble forseglet. Det fungerte som et skjøte og var bevis på at Hannibal hadde kjøpt det.
Vi har fått Ånden som segl. Ånden er ikke en følelse eller opplevelse eller en ekstra erfaring i livet. Ånden er en person i treenheten sammen med Faderen og Sønnen. Gud eier oss og vil sørge for oss uavhengig av det vi selv føler og kjenner og mener. Og Ånden kjennes på sin gjerning i våre liv. Han viser at vi er syndere, og han leder oss til Jesus Kristus som frelser for syndere. Det er et godt kjennetegn på at vi har Ånden som segl.
b) Ånden er også pant, v. 14.
Pantet er den første utbetaling på en kjøpt eiendom. Slik var det i alle fall før. Når du betalte en viss sum da handelen ble inngått, hadde du bundet deg til å betale resten. Men pantet er også sikkerhet på eiendommen. Banken tar pant i noe når du låner. Jeg fikk en gang ordførerens underskrift på at jeg kunne låne i banken. Han garanterte på kommunens eiendom at lånet skulle betales tilbake. Det var et viktig dokument for meg. Pantet kan også i et slikt tilfelle være ”førsteprioritet” i lånet. På den måten sikrer banken seg mot tap.
Dette viser i alle fall en side ved Guds behandling av oss. Han har gitt de troende en arv, som vi har talt om ovenfor. Allerede her på jorden har vi fått litt av den. Det er Åndens gjerning i og for oss mens vi er her i verden. Han har vist oss litt av frelsen, vi har fått syndenes forlatelse og løfte om evig liv. Vi er frelst i troen og håpet om en evig himmelsk salighet.
Hvor lenge skal vi leve slik? Jo, til den enste velsignelsen oppfylles fullt og helt:
8) Forløsingen, v. 14.
Det er Jesu gjenkomst. Her i verden og i denne tiden er vi fri i Kristus ved troen. Men her har vi fiender og er underlagt forgjengelighetens lov. Kjødet i oss begrenser vår frihet og glede. Vi er frikjøpt ved Jesu død, men kan ikke nyte frukten av det fullt ut her i verden.
Derfor har han gitt os løfte om en fullstendig forløsning. Og selve løftet er en velsignelse. For vi lever ikke i usikkerhet om hvordan det skal gå, og hva som skal skje etter døden.
Jo, en gang kommer ”forløsningens dag” – ”vårt legemes forløsning”, Rom. 8, 23. Det ser vi fram til og venter på. For noen må dø og legges i grav. Andre vil leve helt til det skjer. Men for alle blir det sant at vi skal forvandles og bli ham lik – når vi ser ham som han er. Synet av Jesus har en slik forvandlende makt over oss at vi i ett nu blir lik den guddommelige Jesus i himmelen.
Da ser vi og opplever fullt ut det vi har trodd på her. Da får vi restbeløpet utbetalt og hele arven blir vår. Vi får se den og nyte helt og fullt. Då blir vi til pris for Gud.
Dette gjelder bare for Guds folk. Alle andre går fortapt. Da er det viktig å spørre hverandre: hvordan står det til? Er du rede hver tid og stund? Ennå er det nådetid over jord – kom derfor mens du har anledning.
- Når vi ser alle velsignelsene samlet, oppdager vi mer av storheten i den kristne tro. Der er ikke bare en side. Her samles mange ting om vår frelse, og det gjør oss enda tryggere i troen. Vi må prøve å se alt samlet, hvor det ene bygger på det andre og utfyller samtidig hverandre. Frelsen er rik og stor og består av mange deler. Det viser ikke minst Efeserbrevet oss.
