fredag 18. mars 2011

48) Hebr. 1, 2.

Gud taler ved Sønnen.
Hebr. 1, 2.



Gud har talt til menneskene også den nye pakt. I disse siste dager er et uttrykk som brukes om tiden fra Jesu første til hans annet komme. Det er med andre ord evangeliets tidsalder det er tale om. Da taler Gud til oss på en annen måte enn i den gamle pakt. En hovedtanke er at Guds rike ikke bare gjelder Israels folk, men alle nasjoner og mennesker. Også i GT er denne tanken framme, for alt er skapt av Gud. Jes. 66, 18. Men det var dunkelt for folket.



Guds ord gjelder også i dag, og det gjelder alle folk. Kap. 4, 12 sier at det er levende og kraftig og skarpt. Det trenger igjennom og dømmer hjertets tanker. Ingen slipper unna Guds ord. 2. Pet. 1, 19-21.



Muslimene kan ikke skjule seg bak Koranen. Guds ord avslører dem. De verdslige kan ikke si: Vi forstod det ikke, det var for vanskelig. Guds ord vil avkle alt slikt hykleri. Og de religiøse har ingen nytte av sine gjerninger om de synes aldri så gode. En ytre, menneskelig gudsdyrkelse er ikke nok. Det holder ikke i dommen.



Derfor taler Gud kraftig i NT ved Jesus, Guds Sønn. I Luk. 9, 11 leser vi: Jesus tok imot folket og talte til dem om Guds rike. Slik er det i den nye pakt. Jesus sier: De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv. Joh. 6, 63. Det skjer noe der Ordet lyder. Det skjer en skapelse, det blir liv.



Så kan vi spørre: Hvorledes taler Gud i den ved Sønnen?



1. Gud taler ved Jesu liv.

Han levde her på jord på en annen måte og ulikt alle andre mennesker. Det ser vi allerede julenatt. Da ble et barn født. Det var lite og så ubetydelig ut. Kunne det være en viktig tale?



Brorson sier i en salme: ”Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt?” Slik har mange tenkt ned gjennom tidene. Her skal vi lære at det ytre ikke er viktig, men hans gjerninger. For barnet var faktisk Gud. Livet hans viste det, og i døden og oppstandelsen ble det klart. ”Han er sannelig Guds Sønn,” sa en soldat ved korset.



2. Gud taler ved Jesu under.

Jesus gjorde mange under mens han var på jord, og han gjorde mange slags under. Han var ikke begrenset på noen måte. De var en demonstrasjon av hans makt på den tid, selv om han var menneske. Og han er like mektig i dag.



Jesu under skapte undring og oppstandelse. De forstod nok at her var mer enn et menneske. Men det er vanskelig å innrømme det i dens fulle bredde.



a) Det viste første at Jesus var allmektig. Han kunne stille stormen, han mettet 5000 mann med fem brød og to fisker, han helbredet syke av alle slag – og kunne til og med vekke opp døde. Men det skapte i første rekke undring og ikke tro.



Folk måtte se at det var noe guddommelig. I stedet for å bøye seg i tilbedelse og aksept, skapte underet etter hvert mye motstand. Noen ganger ser det ut til folk ikke vil tro det overnaturlig og mektige når det kommer fra Gud. Men de kan gjøre det om det kommer fra en vranglærer.



b) Det viste også at han var god. Jesus gjorde aldri noen skade. Der mennesker behøvde hjelp, var han villig til det. Han helbredet syke og gav mennesker mat. Det var en god tale til folket. Vet dere ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse, skrev Paulus (Rom. 2, 4).



3. Gud taler ved Jesu ord.

Jesus talte ofte og mye til folket da han var her på jorden. Og NT har bare et utdrag av hans forkynnelse. Ofte talte han i lignelser og om hemmeligheter, f. eks. i Mat. 13, Luk.8. og Mark. 4.



Jesus både proklamerte Guds rike for folket og han forklarte noen ganger detaljer i sin forkynnelse. Det var ikke selvsagt at folk forstod poenget i det han sa. Han kunne anskueliggjøre budskapet, og noen ganger skjulte han det. Det var bare for hans disipler, og egentlig kunne ingen andre ”forstå” det heller. Men han ville ikke kaste perler for svin. Og for de som ikke ville ta imot ordet hans, ble det til forherding. Og da nytter ingen forklaring eller eksempelfortelling. For det er hjertet som må se sannheten i ordet, og det kan bare skje ved Ånden. Og den kommer til de lydige og mottakelige.



4. Gud taler direkte til folket ved Jesus.

Når han møtte folkeskarene, sa han at de skulle omvende seg, gå inn i Guds rike, søke Guds rike først og tro på Gud. Det har ingen ting med lovgjerninger å gjøre, men taler om det åpne og mottakelige sinn.



Det gikk ut et kall til folket om å bli hans etterfølgere. Det var om å gjøre at folket ble frelst. Og det er et personlig møte med Jesus for den enkelte.



Hvordan står det til med oss? Har kristenfolket egentlig møtt Jesus til et personlig oppgjør med Gud? Det er ikke nok at vi får en kristen kultur og at folket skikker seg vel. Folk må bli frelst, gjenfødt og eie syndenes forlatelse. Det er det største og viktigste i denne verden.



5. Gud forkynner dom.

Jesus talte noen ganger om sin gjenkomst og de siste tider. Det skjedde særlig i den siste tiden før påske. Læren om dette kaller vi eskatologi. Det kommer en siste dag. Da er det ikke flere anledninger til å vende om og tro. Alle skal en dag gjøre regnskap for sitt liv. Gud vil prøve menneskene, også de som tror de er gode nok og har gjort så godt de kan.



Men bare de som er rede ved troen på Jesus, kommer inn i himmelen. Det må vi alltid har klart for oss. Og fordi Gud har talt ved Sønnen så klart og tydelig, er alle uten unnskyldning. – hvordan er det med deg? Vil du bestå for Guds domstol?



Det er ennå tid å komme. Bruk anledningen nå.

-