Joh. 1, 41-52.
Vi har funnet Messias!
Filip møtte en dag Jesus, og han fikk det enkle kallet av Mesteren: Følg meg! v. 44. Det var så enkelt og liketil at alle kunne forstå det. Alle som møter Jesus får et slikt kall. De som møter ham på livets reis, får høre: Kom! Følg meg!
Filip møter Natanael litt senere og begynner å vitne: Vi har funnet Messias – Jesus fra Nasaret! V. 42. 46. Han som loven og profetene vitner om, har vi funnet. Her sier Filip at Bibelen forteller oss om Jesus. Det er skrevet om ham på nær sagt alle Bibelens blader. Jesus er Bibelens hovedtema. Det klarner for oss etter hvert med årene: Bibelens bøker gir oss et stadig større lys over Messias.
Det er ofte slik: Noen har funnet Jesus, en vekkelse har så smått begynt. Disse nye blir så grepet av det de har opplevd at de må bringe det videre til andre. Og slik blir vekkelsen ført videre til andre. De nyfrelste er de beste vekkelsestalere, sa predikanten Sven Foldøen. De har fått noe, og det må andre også få.
Det er et stort ansvar, men også en stor glede. – Vi har funnet Messias! Har du?
Men Natanael var av de som tvilte: Kan det komme noe godt fra Nasaret. Kan det være mulig? Sa han. Er det på den måten en skal bli frelst? Nei, det var vanskelig.
Kom og se, sa Filip. Prøv selv, da får du erfare at det er på den rette måte. Og det er slik vi må svare. Vi kan ikke forklare alt i kristendommen. Vi skal ikke diskutere bort problemene. Vi skal si: Kom selv og se. Prøv det selv. Se!
Du må selv komme. Det er ikke frelse i å bare høre om Jesus og kristendommen. Natanael måtte møte ham og oppleve ham. Og det samme trenger vi nå. Spørsmålet er om vi har møtt Jesus personlig, bekjent vår synd for ham og bedt om nåde og tilgivelse.
Natanael fikk et møte med Frelseren. Han fikk se ham. Da trodde han. Derfor tror jeg, v. 51. Natanael ble en kristen den dagen. Han ble frelst.
Det gjelder for alle. Du kan møte ham i dag. Men er det nok? Skal det ikke mer til enn å tro? – Nei, det skal ikke det. Det er nok. Paulus sa til fangevokteren i Filippi: Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst. Du og ditt hus. Apg. 16, 31. Det er løftet Gud har gitt.
Og i Romerbrevet skriver han: Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger (Rom. 3, 28). Og videre: Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige (kap. 4, 15).
Bibelen har bare vist oss en vei til frelse. Det er å tro på Jesus. Alt annet er forgjeves – om det er aldri så godt og aktverdig. Den veien Gud har vist, fører fram.
Du skal få se større ting enn dette, sier Jesus til ham, v. 51. Det ble en stor dag for sjelen den gang vi ble frelst. Dere kan klage og klynke og forsøke å få det til å se smått ut. Likevel vet jeg i mitt hjerte at det var en stor dag da Jesus frelste meg. Jeg var ikke fullt 15 år gammel. ”Aldri den herlige dag vil jeg glemme.” Og vi kan ikke glemme den. Det jeg da fikk er så dyrebart for min sjel at jeg hverken kan eller vil misse det. Det er alt for meg. Vi syntes vi kunne ikke bli lykkeligere på jord.
Da stanser Jesus oss og sier: Du tror nå og synes det er stort! Men hør: Du skal få se det som er større enn dette. Ja, det sier han.
Og kristenlivet er en stadig marsj fremover, på en måte. Jesus sier at vi skal se større ting. Og det er i grunnen et ynkelig kristenliv som står på samme stadium hele livet. For Bibelen taler om vokster.
Her tenker vi ikke på ekstase og store følelser i livet. Men vi tenker på erfaringer med Gud, nye gleder og Guds omsorg i sorg og motgang. Han viser oss mer av det som står i Ordet. Noen ganger kan motgangen være en større velsignelse enn mye medgang. For da erfarer vi at Gud er tro mot sitt ord og gir oss det vi behøver dag for dag.
Og det største av alt vi skal oppleve, er ennå framtid. Det er gjenkomsten. Jesus selv henter sin dyre brud og tar henne hjem til seg. Kan vi egentlig forstille oss hvordan de blir i himmelen? Det blir vår største dag.
Du skal få se større ting enn det som er på jorden. Det gjelder deg som lever i troen.
.
