Joh. 12, 24.
Hvetekornet.
Det er Palmesøndag, og noen grekere spør om å få se Jesus. Og de trodde at dette skulle være nok – å se ham. Da er det Jesus sier: Dersom ikke hvetekornet dør…
Han sier det om seg selv, først og fremst. Han er hvetekornet. Han var et menneske slik vi er det. Ca. 30 år gammel begynte han sin gjerning – og gikk omkring i tre år og gjorde vel.
Så ble han dømt til døden. Og han gikk frivillig i døden, for deg og meg. Oppe på Golgatahøyden hang han på korsets tre og ble pint i sjel og legeme. Han utåndet, og det ble mørke over hele landet.
Men han ble ikke der. Noen tok hans legeme og la det i en grav, en ny grav som ingen hadde ligget i før.
Det var nødvendig at Jesus døde og ble gravlagt.
Hvorfor?
Da bærer det meget frukt!
Han bar frukt – og det vil her si frelste sjeler. Men for at han kunne bære frukt, måtte han selv dø og legges i jorden. Og fordi han elsket oss mer enn noe annet, gikk han denne veien – en dødens vei for deg og meg.
Bildet er klart: Liksom kornet umulig kan bære frukt av seg selv, men bare når det ligger gjemt i den svarte jorden, slik er det med kristendommen. Der er livets vei egentlig en dødens vei. Og dødens vei blir til liv for mange. Halleluja.
Skriften sier klart at nå er Jesus død. Det er en avsluttet gjerning for ham. Den skal aldri i evighet gjentas. ”En er død for alle,” 2. Kor. 5, 14-15. Og denne ene er nettopp Jesus Kristus. Historien kan ikke fortelle om noen andre som er død for alle. Det står også slik: Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss. Rom. 5, 8. ”Oss” betyr her alle mennesker på jorden.
Dersom Kristus ikke var død for alle, ble ingen frelst. For da ble det bare det ene korn – Jesus selv. Og alle andre gikk til fortapelsen.
Men nå døde hvetekornet. Og da sier ordet her at det skulle bære mye frukt. Det er alle de som lar seg frelse. Tre ting må vi nevne her: Det skal bli . Det står også slik: Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss. Rom. 5, 8. ”Oss” betyr her alle mennesker på jorden.
Dersom Kristus ikke var død for alle, ble ingen frelst. For da ble det bare det ene korn – Jesus selv. Og alle andre gikk til fortapelsen.
Men nå døde hvetekornet. Og da sier ordet her at det skulle bære mye frukt. Det er alle de som lar seg frelse. Tre ting må vi nevne her: Det skal bli mye frukt. Det blir ikke noen få sjeler i himmelen. Nei, mange skal komme dit. Salen ble full av gjester, sa han en gang. Og vi gleder oss til den stappfulle salen med lovsang til Lammets pris. Det ble slaktet for vår skyld, og det skal vi takke ham for da. Jesus skal vinne den største seier: Han får en stor flokk av verdens sjeler som sin brud. – Skal du være med der?
Dernest merker vi oss at han bruker uttrykket: Det skal bære frukt. Det er ikke snakk om håndverk eller industri, det er frukt. Det er tale om noe som spirer og gror og modnes. Det kan ikke fremtvinges eller bli laget. Det må få vokse. Og det tar tid. Men om høsten er alt klart. Frukten må som regel stå til høsten, da er den ferdig.
Og vi venter på den store høst i verden da den modne frukt skal samles inn. Da skal Herren gi sine engler befaling om å samle inn de gylne aks. Og aksene samles inn i låven, mens agnene og ugresset brennes opp utenfor. Da er spørsmålet: Hva slags rot er du av. Det tales ikke om hvordan vi ser ut, men hvor vi kommer fra.
I teksten vår i dag står det at Jesus er såkornet. Dette kornet har dannet røtter og spirer opp. Midt blant alle verdens mange ting finner vi en plante som spirer opp av denne roten. Det er fra ham vi må komme om vi skal ha åndelig liv i oss. Det er ikke nok å øve oss opp til å ligne en kristen i tale og oppførsel. Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli født på ny, Joh. 3. Vi får liv i Gud ved en ny fødsel der Gud gjør alt for oss.
Til slutt minner dette ordet oss om at Kristi død er av den aller største betydning for oss troende. Vi har sett at hvis han ikke var død, var det en umulighet å bli et Guds barn. Det kunne ikke skje på noen annen måte. Da var vi utenfor.
Og nettopp fordi dette er av stor betydning for Guds folk, kommer Kristi død til å få en spesiell betydning for Guds barn. Den står i en særstilling. Det er et kjennetegn på at du hører Jesus til.
Først blir Jesu død det sentrale og midtpunktet i hans liv. Skal han vitne om Gud, må det bli om Jesus død. Skal han be, må han takke for det Jesus gjorde. Det er jo det eneste som kunne redde ham fra den evige ild. Grunntonen i alt blir dette: ”Han gikk frivillig i døden for meg.”
Å, hvor mye religiøst snakk vi har! Mange taler om Gud og Jesus generelt. Men hører du noe om hans død? Og hva den betyr for oss.
Dernest: Jesu død bringer glede og trøst i vår sjel. Det er ikke lenger nok å si at vi er kristne. Vi leser og ber og går litt på møte. Trøst og fred og glede får vi ikke i sjelen med tanke på det vi selv har gjort. Da spør vi umiddelbart: Har jeg gjort nok, og er det godt nok? Nei, Jesu død kan gi oss det. For hans død er evig og gjelder alle og kan aldri gjøres til intet.
Du som ennå er ufrelst: Dette kornet ble lagt i jorden for deg også. Ved å komme til ham og bekjenne din synd og tro at Jesus vil tilgi og frelse deg, kan også du få del i frelsen.
Vil du det?
Så kom da, for ”alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn – de er født av Guds. Joh. 1, 12.
Amen.
.
