Apg. 17, 23
For en ukjent Gud!
Paulus har vært ute på reis og forkynt evangeliet. Han forkynte troen på Kristi kors som den eneste porten til himmelen. Det var den eneste løsning for menneskene, noe annet fantes ikke.
Han kom nå til Aten, verdens hovedstad i kulturverden. Og da så han noe som forferdet ham: synd! Han så avguder nesten alle steder, v. 16. Gud hater avguderi. Det er synd, kanskje den største i verden. Det er synd mot det første bud som Gud gav Moses.
Nå er det også avgudsdyrkelse – i England, i Afrika, i Amerika – og i Norge. Det er kanskje ikke avguder av tre og stein, men de er like virkelige.
Vi tror på Gud, men er ofte opptatt av alle andre ting. Mange bruker mer tid på å lese aviser enn å studere Bibelen. Man bruker mer tid på å prate og snakke om likegyldige ting, enn til å be. Vi har alltid god tid til oss selv – men ikke for Gud. Og det er avguderi. Det er vår store synd, kan vi kalle det en kardinalsynd. Vi setter andre ting i Guds sted.
Folket i Aten søkte fornøyelser og adspredelser. De tenkte nok på gudene, men de var noe ved siden av dem selv. Gud skal være sentrum. Han skal være midtpunktet og det vesentligste. Men er han egentlig det?
Vi må ydmyke oss. For det er den ydmyke som finner nåde.
Midt i alt dette så Paulus et alter der det stod skrevet: For en ukjent gud! Paulus visste at han kjente den Gud de ikke hadde møtt. Det var om denne Gud de han vill tale til dem.
Mange kjenner litt til Gud og vet noe om ham. Men kjenner de ham rett? Kjenner de Guds rettferdighet og hellighet og framfor alt hans kjærlighet?
Bibelen sier at vår sjel og vårt liv har en sykdom – det er synden. Den har ført oss bort fra Gud. Gud gav oss de ti bud, det er et kort uttrykk for Guds vilje – i alle tilfelle en del av den. Men Bibelen sier at vi har brutt disse budene. Vi er syndere og lovbrytere.
Synden satte et skille mellom oss og Gud. Vi er skilt fra Gud av natur. For dette var det Kristus kom. Han skulle forlike oss.
Du lengter etter fred, lykke og glede. Du forsøker å tilfredsstille deg med mange andre ting. Men du finner aldri det du søker. Du er skapt i Guds bilde, og ingen ting annet en Gud kan tilfredsstille deg.
Og Jesus kom for å helbrede sykdommen. Bare han kan det. Han ble kronet med torner, han led og døde. Da ble han bindeleddet mellom oss og Gud. Han stod opp igjen og lever. Han er her nå. Og han er i stand til og villig til å tilgi deg synden. Og det kan han gjøre med rette fordi han har sonet all din synd, han har tatt på seg ansvaret for dine synder og hele dommen over den. Nå venter han bare på at du skal komme til ham. Da bli syndene strøket ut av bøkene i himmelen.
Vår Gud er ikke en ukjent Gud. Vi kjenner ham fra Bøkenens Bok – Bibelen.
Han kan også skape noe nytt i deg, et nytt hjerte og sinn og gjenføde deg til en himmelborger. Du får i sannhet et nytt liv ved troen på Jesus. Og da vil han ta deg opp i sin familie. Du får barnerett og arverett hos Gud. Og da er alle vi som tror en stor søskenflokk på jorden.
Og da vil han bruke oss til å nå andre med det samme budskapet. Her er så mange som er på vei mot fortapelsen. De har ikke noe annet å se fram til enn helvete. Og det er et fryktelig sted, så langt vi kan forstå det av Bibelen. Vil ikke du også komme inn i den flokken som er på himmelvei, og som vinker velkommen til alle de som er utenfor?
Da har du ikke en ukjent Gud. Da blir du hans barn og hjertevenn.
Amen.
