16) Personer i frelsen.
Unge og nyfrelste tror og mener gjerne at det er bare to personer som er med når noen blir frelst. Det er du selv og Jesus. På dette hviler hele deres opplevelse og trygghet.
Nå vil jeg ikke rive bort noe fra noen i så måte. For vi må vel si at det er noen ”hovedpersoner” i det å bli frelst. Jeg er en synder og behøver nåde. Jesus er Frelser og gir meg nåde. Og slik blir vi frelst. Så enkelt kan vi også si det.
Ved nærmere ettertanke blir vi snart klar over at dette ikke er det hele. Det angår i høyeste grad flere personer. Og alle sammen er virksomme hver gang et menneske blir frelst. Og vi skal nå nevne fem-seks stykker, og vi får da et fyldigere bilde av frelsen.
1. Gud.
Først nevner vi den hellige Gud. Det står om ham at han er en hellig Gud, ja, tre ganger hellig. Jes. 6. Når Gud er hellig, betyr det at han er ren. Og når han selv er ren, tåler han ikke noe annet i sin nærhet. Alt må være rent der. Derfor står det om ham at ”intet urent skal komme inn” i himmelen der Gud er. Åp. 21, 27. Videre sier Bibelen at gud er lys, 1. Joh. 1, 5. Noe mørke finnes aldeles ikke hos ham. Det betyr at han er rettferdig i alt han gjør, for det mørke er symbol på synden og uretten. Det får ikke komme inn i lyset, og det vil ikke trives der. Bibelen sier at der er et grenseskille omkring Herren. Vi leser i Josvas bok at det skulle være en avstand mellom folket og Guds ark. Josva. 3, 4. Og i 2. Mos.19, 12 og 23 leser vi: Du skal avmerke en grense mellom folket og fjellet (der Gud var). Den som kom for nær og overtrådte skillet, måtte dø. Ingen kan se Gud og leve. Så hellig er han.
2. Du.
Det andre er at du og jeg er med. Bibelen sier at Gud skapte oss. 1. Mos. 1, 27. Og for å tale barnslig: Der er satt opp en grense omkring oss også! Loven med de ti bud ble gitt til jødefolket, sammen med et løfte. Til dette løftet var det knyttet en betingelse: Den som holdet lovene, skal leve ved dem. Esek. 20, 11. Den som synder, skal derimot dø, Esek. 18, 4. Døden er ikke den legemlige, jordiske død. Her tales om åndelige og evige ting.
I prinsippet er det slik også med oss. Vi har også syndet og gått over Guds grenser. Dermed har vi krenket den hellige Gud og er skyldige til den evige død. Bibelen sier at alle har syndet, Rom. 3, 23. Vi står for Gud som skyldige syndere og har ingen ting å unnskylde oss med. Det er den mørke bakgrunn for frelsen.
3. Kristus.
Den tredje person i frelsen er Jesus Kristus Guds Sønn. Han ble mellommann for en ny pakt. Hebr. 9, 15 og 12, 24. Der er én Gud og én mellommann. 1. Tim. 2, 5. Han betalte ikke bare vår skyld og utslettet skyldbrevet, det som gikk oss imot. Men han gikk inn i vårt sted og led vår evige dødsstraff. På grunn av vår synd var det oppstått fiendskap mellom oss og Gud. Og det ville føre oss til den evige død.
Da er det Jesus går imellom oss og Gud. Han er et skjul for oss, han skåner oss for den kommende vrede. I og med sin død tok han bort den fordømmende årsak og åpnet slik frelsens vei til herligheten. Derfor står det i Salme 32, 1: Salig er den --- hvis synd er skjult. Den er ikke bare forlatt, men den er skjult. Jesus er vår mellommann mellom Gud og oss og skjuler vår synd og skyld. Derfor kan det står i Rom. 8, 1: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Vi er ikke sammen med Jesus, men vi er i ham.
Alle de som har tatt imot denne frelse og har funnet tilflukt i Guds Sønn selv om de er skrøpelige og syndige i seg selv, er fri. De blir aldri fordømt, for Jesus har tatt dommen på seg. Hos ham er de trygge. For alle andre er det bare dom og evig straff igjen.
4. Ånden.
Vi må nevne en fjerde person i den store frelsen: Den Hellige Ånd. Han er en person. Og Luther sa i forklaringen til den tredje artikkel: ”Jeg tror at jeg ikke av min styrke eller fornuft kan tro på Kristus eller komme til Kristus, min Herre; men det er Den Hellige Ånds gjerning.” Ånden må altså lede oss til Mellommannen, slik Jesus sa: ”Ingen kan komme til meg, uten at Faderen drar ham,” Joh. 6, 44. Da bruker han sin Ånd til å dra menneskene til seg.
Da går det slik for seg når et menneske blir omvendt, at Ånden er ute og leter og kaller mennesker. Dersom de følger kallet og kommer, leder Ånden ham til Kristus hvor han finner en fullkommen og ferdig frelse. Sier han nei, gjerne flere ganger, drar Ånden seg tilbake og mennesket blir forherdet. Det er en farlig stilling. Da er han redningsløst fortapt.
5. Satan.
Når et menneske er kalt av Gud, kan vi være forvisset om at det kommer en ny person inn i bildet. Det er selveste Guds motstander. Han kalles Satan, djevelen, den gamle slange og den Onde. Satan betyr motstander, og det er han i høyeste grad. Han går også omkring og leter…. 1. Pet. 5, 8. Han har ofte god tid med oss og gir ikke opp om så lett. Han er en brølende løve, eller som en lysets engel. Hans hovedoppgave er å få oss bort fra Gud, både i kallets time og gjennom resten av livet. Og Satan er en aktiv tjener.
6. Engler.
For at bildet skal bli mer fullstendig, tror jeg det er nødvendig å nevne litt til. I frelsen er det flere som kommer til hjelp. Englene er viktige for oss. Vi har noen negler som følger oss. Engel betyr sendebud. Det er usynlige, himmelske vesener som kommer til oss i rett tid. Akkurat når vi behøver det, kommer de til hjelp. Det moderne menneske regner ikke med slike ting så mye. Men det gir oss en trygghet å vite det når vi føler oss alene i verden. De vil verne deg og advare deg og være til støtte i all nød. Hebreerbrevet sier noe om det: Englene er tjenende ånder som er sendt ut til hjelp for deres skyld som skal arve frelse”, Hebr. 1, 14.
- I tillegg til alt dette kunne vi også nevnt noen mennesker som Gud bruker når noen blir frelst. Det var kanskje en enkel predikant som trofast talte ordet og som en og annen lyttet til og fikk hjelp av. Eller det var mor som på en enkel og god måte leste ”aftenbønn” med barna sine og slik ledet dem til Frelseren. En far leste andaktsord år etter år og ba til Gud for familien. En venn sa kanskje til deg: Vil du være med på møtet i kveld? Og der fikk du et møte med Jesus.
Da skal vi huske på at ingen ting er av oss selv eller av noen andre mennesker. Alt er av Gud. Han skal også ha all ære. Men alt skjedde for at vi skulle få være med til himmelhjemmet der oppe. Er du med oss da?
(1960.)
