Ved korset.
1. Joh. 1, 8-9.
Det er bare én plass vi kan få tilgivelse for våre synder. Og det er bare én plass vi fåpr glede og fred, og bare ett sted hvor vi kan hente kraft til kristenlivet. Det er ved korsets fot hos Jesus. Og når vi bare får det der, sier det seg selv at vi kan ikke få det noe annet sted. Vi kan prøve å arbeide og streve hele vårt liv. Alt sammen er til ingen nytte. Når vi går forbi det sted Gud har ordnet for vår frelse, er vi fortapt.
Men der er forlatelse og tilgivelse for alle synder. Det er de synder vi gjorde som ufrelst. Alle de grove og stygge gjerninger som vi skammer oss over senere. Det er de syndene vi gjorde av egen fri vilje, og de synder vi gjorde i trass. Vi skal også få komme til Jesus med alle de ”små” syndene, de som jeg nær sagt ikke visste om. Dit kan jeg komme med det jeg i dag ønsker å glemme, det jeg har bedt Gud ta fra meg og la meg få glemme! Det plager meg sammen med mange andre ting. Og det vil jeg gjerne komme til korset med.
Og det skjer etter Guds ord slik: ”Dersom vi bekjenner våre synder---”. Vi skal altså ikke bare si syndene på navn. Vi skal bekjenne dem. Og det er å fortelle om alt det gale vi har gjort. Verken mer eller mindre. Å fortelle betyr her å erkjenne at det er vi selv som har gjort dette.
Fariseeren i templet bekjente ikke, derfor ble han heller ikke frelst. Men tolleren bekjente, derfor gikk han den dagen rettferdiggjort hjem til sitt hus. Han tilstod at han var en synder og at han ikke maktet å gjøre noe godt igjen.
Når vi bekjenner synden for Gud, skjer det noe:
1. Først er Gud trofast. Det betyr at alle hans løfter til oss nå tilhører deg. Det er mange tusen løfter i Bibelen. Og alle er dine! For Skriften sier at Gud er trofast som gav løftet (Hebr. 10, 23). Den trofaste holder alltid det han har lovet. Der er det ingen svikt – og det stemmer med Herrens handlemåte.
2. Dernest står det at han er rettferdig. Det betyr bl. a. at han på ingen måte skal handle galt med deg! Han er ikke urettferdig ved å gjøre noe som skader oss og heller ikke oppfyller han bare litt av sitt ord. Nei, alt det han gjør for oss i en slik situasjon er rett. Det skjer slik:
3. Han tilgir og forlater deg alle dine synder. Alt det du bekjenner er regnet med. I tillegg også alt det du har glemt og ikke kommer i hu just nå. Gud vil nok minne deg om noe senere også. Her gjelder regelen: Bekjent synd er tilgitt synd. Er det noe vil gjemme unna og skjule for Gud, er det ikke tilgitt. Du står da fremdeles i gjeld til din Herre. Derfor er det viktig å rope til hverandre; Bekjenn alle synder. Gjør det i dag, om du ikke har gjort det før.
4. Endelig står det at han renser oss fra all urettferdighet. Alle slags synder besmitter oss på en måte slik at vi blir urene ved dem i vårt sinn og hjerte. Ordet rense betyr egentlig å vaske bort. Og det kan bare skje i Lammets velsignede blod, jfr. v. 7. Da blir du hvitere enn snø. Sangen lyder så fint:
”Ren og rettferdig, himmelen verdig,
er jeg i verdens Frelser ennu.
Ordet forkynner at mine synder
kommer han aldri mer i hu.”
La meg så fortelle deg at de største synder du noen gang har gjort, de har du kanskje gjort etter at du ble en kristen. Du ble ikke syndfri og blir det aldri på denne jord. Vi har et kjød, som er vår gamle syndige natur. Den blir aldri omvendt og fri synden. Det er synder som sløvhet, lunkenhet, kritikk, treghet i bønn og bibellesning m.m. Dette kaller Bibelen synd.
Og synden fører til dom og straff. Du må aldri tenke at Gud vil glemme eller overse noe av det. Men du må høre dette nå: Også disse synder kan du komme til Jesus med. Du får bringe dem til korsets fot og legge din tunge byrde ned der. Og la den så ligge der. Hvil i at Jesus har tatt alt på seg og kastet det i nådens hav. Jes. 43, 25. Han glemmer det vi ikke kan glemme. Og da er vel saken klar og oppgjort.
Husk nå endelig på at dette gjelder alle synder. Far de minste til de største, slik vi ofte regner. Bibelen klassifiserer ikke synden slik vi gjør det. Den taler om synd og konkrete synder, og i tillegg taler den om feiltrinn, om ubevisst synd og skammelige synder. I 1930-oversettelsen stod det ”lønnlige synder” i stedet for ”ubevisst”. Men uansett hvilket navn vi setter på synden, skal vi få komme til Ham med den. Og han er trofast mot sitt ord om tilgivelse, og han er rettferdig slik at han støter ingen bort eller skiller noen ut som uverdige. Den ufravikelige regel er: Han tilgir og renser og dermed frelser fra all synd.
Når du kommer til Ham med alle synder, går det gamle profetordet i oppfyllelse; Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Det er en stor forvandling. Det betyr også at alt er glemt. En slik forvandling greier ikke vi. Men Gud er allmektig og gjør det for hver eneste synder som kommer.
Det er bare ved ordet om korset du finner fred og glede. De verdslige søker den i verden og prøver å finn alt der. En ungdom bekjente for meg en gang: I verden er det ikke kjekt. Han brukte ordet ”kjekt” som et samleord om hele livet og det han søkte. Og hvordan kan noe være godt der hvor synden hersker?
Noen troende prøver å lage en bro, en slags mellomvei mellom verden og de kristne. Det har aldri lykkes. Resultatet blir enda mer angst, uro og tvil.
Nei, det er bare ett sted du finner dette. Hos Jesus. Freden og gleden og lykken er nettopp det å vite at synden er forlatt og du står i nåde hos Gud. Det er frelsen vi trenger før vi søker lykke. Og da må vi se på frelsens grunn og årsak. Det er ikke noe av det vi selv gjør eller prøver å gjøre så godt vi kan. Frelsens grunn er Kristus som døde for oss og sonet alle synder. Da blir gleden og lykken at jeg har fått det, og fått det av nåde, gratis for Jesu skyld.
Når du så skal vitne om frelsen, blir det ikke om deg selv eller det du har fått til. Det blir bare om Jesus og hans gjerning da han døde for syndere. Har du sett det? Tenk på det enda en gang – der ligger din hvile i Gud.
.
