Nåde til hjelp.
Hebr. 4, 15-16.
Her er også store åndelige sannheter. Ja, det taler om vår rett som kristne. Gud har gitt oss alt vi behøver. I disse versene er noe godt gjemt, som kanskje ikke alle forstår.
1. Til Nådens trone.
I v. 16 leser vi at kan komme fram for nådens trone. Der blir vi ikke behandlet etter fortjeneste. For der møter vi en stor yppersteprest, v. 14. Det er Jesus. Og dit kan vi komme med frimodighet. Og det gjør vi ikke på grunn av noe i oss selv.
Vår frimodighet for Gud er bare på grunn av Jesu blod, kap. 10, 19. Da Jesus døde på korset langfredag, tok han bort alt det vi hadde gjort her i verden. Synden og skylden er fjernet av Guds Sønn da han døde. Også vår skam tok han bort. Når vi tror på ham, er vi rene og fullkomne i Guds øyne. Det er derfor vi kan komme med frimodighet.
Og dertil er det altså en Nådens trone vi kommer til. Det betyr at alt der er gratis, og det er uten vår egen fortjeneste. Nåde betyr at vi ikke har og ikke kan gjøre noe som helst for å oppnå noe annet. Det blir gitt av bare velvilje og godhet fra en annen. En dødsdømt person (i gamle dager her og nå i noen andre land) kan søke om benådning. Hvis han blir frikjent, er det ikke på grunn av noe han har gjort selv. Det skjer bare om kongen eller andre øverste ledere vil det og dermed innvilger det.
Slik står vår sak hos Gud.
Derfor er Jesus prøvd i alt i likhet med oss – og bestod prøven. Da kjenner han våre behov og vet at vi både er uverdige og ikke kan frelse oss selv og heller ikke leve som en kristen i egen kraft. Og det betyr at han visste alt om oss før vi var født og før vi begynte å synde. Han levde derimot syndefritt og gir oss sitt eget liv så vel som sin død og oppstandelse.
2. Hva vi får ved Nådens trone.
Vi er ikke tomhendt når vi har vært hos Jesus. Vi får noe. Og vi blir faktisk værende ved Nådens trone resten av livet. Det er der vi hører til. Vi nevner nå bare et par ting av det vi får der.
a) Vi får miskunn.
Miskunn er en sann medlidenhet. Det er noe mer og annerledes enn an noen synes synd på oss. Medlidenheten er at han lir med oss, går inn i vår situasjon og tar seg av oss slik som vi behøver det.
Det gjelder vår synd, våre fall og alle skrøpeligheter. I Mat. 9, 36 står det om at Jesus så folket, og da ”fikk han inderlig medynk med dem”. Denne Jesus møter vi også ved denne trone. Og Johannes skriver: ”Hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.” 1. Joh. 2, 1. Det er vår trøst. Jesus taler vår sak hos Gud og sier: Jeg døde nettopp for ham og henne, derfor har jeg ansvaret for dem nå.
Det er det første og viktigste vi behøver her i verden. Vi må renses fra vår synd, få tilgivelse og et nytt liv med Jesus.
b) Vi finner hjelp.
Det er også en nåde. Vi finner nåde til hjelp i rette tid.
Vi finner det. Men ikke om vi søker på feil sted. Du finner ingen hjelp mot synd og skrøpelighet om du ser inn i ditt eget hjerte. For der ser du bare synd og skrøpelighet. Det er der det ligger alt sammen. Skatten ligger gjemt et helt annet sted – i Jesu hjerte. Derfor er det han vi må gå til og søke hjelp hos. Da vil du helt sikkert finne det, for det har han lovet i sitt ord.
Nåde til hjelp, står det. I første rekke er det hjelp med synden. Den er alltid et problem. Her gir han oss syndenes forlatelse. Men og så i kampen mot synden, til seier over synd har han hjelp å gi. Vi blir ikke syndefri her i verden. Men det er en del ytre synder som en kristen ikke kan gjøre og som han vet er galt ifølge Guds ord. Han gir visdom til å leve rett og kraft til seier. Troen på Jesu seier for oss er en mektig kraft i kristenlivet.
I rette tid, sier forfatteren. Hjelp når vi behøver den. Det er et mektig løfte fra Gud i hans ord. Men strekker seg lenger enn til oss selv og vårt kristenliv. Vi trenger også hjelp til å vitne, til å tjene Gud – og når vår siste dag kommer: hjelp til å dø. For alt gjelder løftet: Vi kan få miskunne til det. Guds nåde rekker like til det siste sekund på jorden. Og i evigheten skal vi lovprise ham for det.
Amen.
Hebr. 4, 15-16.
Her er også store åndelige sannheter. Ja, det taler om vår rett som kristne. Gud har gitt oss alt vi behøver. I disse versene er noe godt gjemt, som kanskje ikke alle forstår.
1. Til Nådens trone.
I v. 16 leser vi at kan komme fram for nådens trone. Der blir vi ikke behandlet etter fortjeneste. For der møter vi en stor yppersteprest, v. 14. Det er Jesus. Og dit kan vi komme med frimodighet. Og det gjør vi ikke på grunn av noe i oss selv.
Vår frimodighet for Gud er bare på grunn av Jesu blod, kap. 10, 19. Da Jesus døde på korset langfredag, tok han bort alt det vi hadde gjort her i verden. Synden og skylden er fjernet av Guds Sønn da han døde. Også vår skam tok han bort. Når vi tror på ham, er vi rene og fullkomne i Guds øyne. Det er derfor vi kan komme med frimodighet.
Og dertil er det altså en Nådens trone vi kommer til. Det betyr at alt der er gratis, og det er uten vår egen fortjeneste. Nåde betyr at vi ikke har og ikke kan gjøre noe som helst for å oppnå noe annet. Det blir gitt av bare velvilje og godhet fra en annen. En dødsdømt person (i gamle dager her og nå i noen andre land) kan søke om benådning. Hvis han blir frikjent, er det ikke på grunn av noe han har gjort selv. Det skjer bare om kongen eller andre øverste ledere vil det og dermed innvilger det.
Slik står vår sak hos Gud.
Derfor er Jesus prøvd i alt i likhet med oss – og bestod prøven. Da kjenner han våre behov og vet at vi både er uverdige og ikke kan frelse oss selv og heller ikke leve som en kristen i egen kraft. Og det betyr at han visste alt om oss før vi var født og før vi begynte å synde. Han levde derimot syndefritt og gir oss sitt eget liv så vel som sin død og oppstandelse.
2. Hva vi får ved Nådens trone.
Vi er ikke tomhendt når vi har vært hos Jesus. Vi får noe. Og vi blir faktisk værende ved Nådens trone resten av livet. Det er der vi hører til. Vi nevner nå bare et par ting av det vi får der.
a) Vi får miskunn.
Miskunn er en sann medlidenhet. Det er noe mer og annerledes enn an noen synes synd på oss. Medlidenheten er at han lir med oss, går inn i vår situasjon og tar seg av oss slik som vi behøver det.
Det gjelder vår synd, våre fall og alle skrøpeligheter. I Mat. 9, 36 står det om at Jesus så folket, og da ”fikk han inderlig medynk med dem”. Denne Jesus møter vi også ved denne trone. Og Johannes skriver: ”Hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.” 1. Joh. 2, 1. Det er vår trøst. Jesus taler vår sak hos Gud og sier: Jeg døde nettopp for ham og henne, derfor har jeg ansvaret for dem nå.
Det er det første og viktigste vi behøver her i verden. Vi må renses fra vår synd, få tilgivelse og et nytt liv med Jesus.
b) Vi finner hjelp.
Det er også en nåde. Vi finner nåde til hjelp i rette tid.
Vi finner det. Men ikke om vi søker på feil sted. Du finner ingen hjelp mot synd og skrøpelighet om du ser inn i ditt eget hjerte. For der ser du bare synd og skrøpelighet. Det er der det ligger alt sammen. Skatten ligger gjemt et helt annet sted – i Jesu hjerte. Derfor er det han vi må gå til og søke hjelp hos. Da vil du helt sikkert finne det, for det har han lovet i sitt ord.
Nåde til hjelp, står det. I første rekke er det hjelp med synden. Den er alltid et problem. Her gir han oss syndenes forlatelse. Men og så i kampen mot synden, til seier over synd har han hjelp å gi. Vi blir ikke syndefri her i verden. Men det er en del ytre synder som en kristen ikke kan gjøre og som han vet er galt ifølge Guds ord. Han gir visdom til å leve rett og kraft til seier. Troen på Jesu seier for oss er en mektig kraft i kristenlivet.
I rette tid, sier forfatteren. Hjelp når vi behøver den. Det er et mektig løfte fra Gud i hans ord. Men strekker seg lenger enn til oss selv og vårt kristenliv. Vi trenger også hjelp til å vitne, til å tjene Gud – og når vår siste dag kommer: hjelp til å dø. For alt gjelder løftet: Vi kan få miskunne til det. Guds nåde rekker like til det siste sekund på jorden. Og i evigheten skal vi lovprise ham for det.
Amen.
