Mat. 2, 13-15.
Denne teksten handler om Josef og Maria som flyktet til
Egypt da Jesusbarnet var født. Og det gjorde de etter et himmelsk råd.
Menneskelig sett var det nødvendig. Barnet de hadde måtte og skulle overleve.
Noen ganger bruker Gud slike menneskelige midler for å lede oss og la Guds rike
gå fram. Han gjør ikke alltid et under, men fører oss gjennom livet på sin
måte. La oss se på noe av det som hendte den gangen og noen nøkkelpersoner.
1. Herodes.
Denne mannen kan stå som eksempel på landets ledere og
hvordan slike personer kan handle. Her gjelder det i høy grad religion og
politikk. Han handler på en måte som kunne blitt fatal, men som Gud ordnet på
sin måte.
Ledere på nesten alle plan har mye makt. De kan få sin vilje
gjennom på ulike måter. Og de bruker ikke bare gode metoder. Vi har mange
eksemplet fra historien hvordan det har vært- både i Romerriket og i den andre
verdenskrigen og andre ganger. De er ofte rike og har store resurser, f. eks.
landets ledere som kan bruke av offentlige midler til å fremme sine
hjertesaker.
Vi skal selvsagt ikke beskylde alle politikere eller rikfolk
for umoral. Det finnes sikkert mange hederlige mennesker der. Her taler vi mest
de brukne kar og slike som falt for fristelsen til å gå egne veier.
2. Jesus.
Her handler det om Jesus som er hovedpersonen. Han var
utsending fra himmelen med et stort og spesielt oppdrag. Ingen forutså hva som
ville hende, det lå ennå gjemt i Guds råd. Men Josef og Maria visste så mye at
det var et viktig barn de hadde. Derfor var det ingen tvil hos dem at de måtte
følge engelens råd.
En side ved dette var at de måtte rømme. De ble landflyktige
og var på rømmen en tid. Det var nok ingen god opplevelse verken for de voksne
eller barnet som måtte sitte med sin mor på ryggen av et dyr i dagevis.
I dette ser vi at Jesus måtte oppleve motgang og
vanskeligheter helt fra han var et spebarn. Det ble en slags profeti om hans
videre liv her i verden. Han levde nå uten å vite det i stadig frykt for å bli
drept. Det var Herodes’ plan. Men heldig vis går ikke alltid våre planer i
oppfyllelse. Gud kan stanse mennesker når de farer vill. Og Herren har aldri
tillatt at hans vilje skulle gjøres til intet. Det visste han fra evighet av,
og derfor behøvde han ikke en plan B. Han visste hva han ville gjøre lenge før
det skjedde.
Senere i livet opplevde Jesus det flere ganger.
Enkeltpersoner var imot ham og særlig fariseerne og de skriftlærde og prestene.
Han skulle også ende sitt jordiske liv som en forbryter og henges på et kors.
Og menneskelig talt var det mennesker som gjorde dette. Men som Guds Sønn var
han forutbestemt til det.
Og vi som kristne får oppleve noe av det samme. Det er ikke
likt til alle tider eller i alle land. Men der er alltid noen som opplever
motgang og forfølgelse i verden. Som kristne må vi regne med det og be om Guds
hjelp til å komme gjennom det som kristne. Vår lidelse er tross alt kortvarig
og lett, sier Bibelen.
3. Foreldrene.
Foreldrene er utrolig viktige personer. Ingen må nedgradere
deres rolle her i verden. Det gjelder i samfunnet der familien er grunnstammen
i et folk. Uten denne hovedenheten i folket, vil det gå til grunne og oppløses.
Et hus må ha en sterk grunnmur for ikke å ramle sammen. Samfunnet trenger disse
cellene for å være et stabilt folk.
Men foreldrene er også viktige i barnets liv. De skal oppdra
dem og gi dem det de etter hvert behøver. Kristne foreldre vil først og fremst
tenke på at de må leve et rett og godt liv i gudsfrykt. Derfor prøver de å lede
dem til Frelseren og slik vise dem himmelveien.
Josef og Maria fulgte engelens råd og reiste til Egypt. Det
var en lang reise, men de visste det var best. Alt det Gud sier til oss er best
i det lange løp. Og vi må alltid se livet og det skjer i et evighetsperspektiv.
4. Profeten.
Det siste verset er lærerikt og velsignet. Josef og Maria
fikk vite at Herodes var død. Kommunikasjonen mellom Israel og Egypt var altså
i orden. Ryktet spredte seg fort når en konge eller høvding var død.
Det skapte en ny situasjon for den lille familien. Nå kunne
de dra på hjemvei. En ny tid rant opp for dem, og barnet skulle vokse opp i
Israels land.
Men en ting til noterer Matteus: Flere ganger sier Matteus
at noe hendte for at Skriften skulle oppfylles. Slik er det også her, i v. 23.
Lukas sier at de bodde i Nasaret, kap. 2, 4. Nå sier Matteus at de reiste
tilbake dit. For Skriften hadde sagt at Messias skulle kalles nasareer, jfr.
Jes. 1, 11. Navnet Nasaret kommer fra det hebraiske «nezer» som betyr «skudd».
Både dette ordet og «spire» er navn på Messias i GT, jfr. Jes. 11, 10 og 4, 2.
I denne byen bodde Jesus i 30 år, og profetien sa altså noe om hvor han skulle
bo. Og de fikk navn etter det stedet.
Også her ser vi at profetien har noe å si om Jesus, og det
gikk i oppfyllelse, slik alle Guds ord gjør. Vi har en sikker og trygg grunn
for troen og livet med Gud. Det skal vi takke ham for. Amen.
