Luk. 5, 27-32.
Dette er en vakker tekst med sterke undertoner. Det handler
om kallet. Jesus kaller mennesker til å følge seg. Tidligere har han kalt Peter
– han skulle bli en menneskefisker, v. 10. Han har også helbredet syke og
dermed vist sin makt her på jorden. Folket undret seg og priste Gud. De hadde
sett utrolige ting, v. 26. På sin vei videre møtte han tolleren Levi. Nå skal
vi se på noe av det som hender her.
1. Kallet.
Jesus kalte Levi til å bli hans etterfølger. Dermed viste
han både nåde for syndere og makt til å frelse. For Levi var toller, og de
hadde ikke ord på seg for å være helt ærlige. I tillegg var de regnet for å
være landsforrædere. De gikk i tjeneste for Romerriket som den gang okkuperte
Israels land. Og dessuten tok de gjerne litt for mye toll og stakk overskuddet
i egen lomme. Slik var det også med Sakkeus, Luk. 19.
Jesus brøt igjennom og ba han om å bli misjonær. Det er
kallets nåde og kallets kraft. Og kallet var kort og godt: Følg meg! Han var
ikke den eneste som fikk disse ordene talt til seg selv. Alle troende har fått
dette kallet. Det er en innbydelse til Guds rike.
Og Levi var lydig. Han forlot alt, inklusivt det syndige og
frynsete liv han hadde levd. Vi vet ikke nøyaktig hva han hadde gjort, men det
var vanlig blant tollere. Nå var det slutt. Et helt nytt kapittel begynte, ja,
et nytt liv hadde han fått. Han stod opp og fulgte Jesus. Så langt vi vet, kom
han aldri tilbake til tollboden i Kapernaum. Han var ferdig med det gamle
livet. Nå var han blitt en Jesus disippel.
2. Gleden.
Møtet med Jesus hadde virkning. Mannen gjorde en stor fest
for Jesus i huset sitt, v. 29. Levis omvendelse førte trolig til uro blant hans
venner. Noen av dem var trolig tollere som ham. Nå forlot Levi sin stilling, og
de mistet ham som kamerat. Det er vanlig at folk håner slike mennesker og gjør
hva de kan for å få dem tilbake til sitt tidligere liv.
Det nyttet ikke med Levi. Og de kom til selskapet de også
sammen med en rekke andre. Det må ha vært en sensasjon at Levi ble en Kristi
etterfølger. Dette ville de være med på og se hva som skjedde. Men ingen ting
er sagt om at andre tollere slo lag med Levi. Alt ble som før etter kort tid.
Slik er det ofte.
Men Levi hadde fått et nytt liv. En ny glede var født i hans
hjerte slik det alltid er med nyfrelste. Ingen ting kunne sammenlignes med
dette i hans liv. Jesus ble det største som hadde hendt ham, som det heter i
sangen. Slik er det i dag også. Alt annet må underordnes det å høre Jesus til.
Hjemmet og en jordisk stilling og penger blir nummer to i livet. En kristen får
jo rett til å være og å kalles et Guds barn, Joh. 1, 12 og 1. Joh. 3, 1-2. Fra
nå av heter han også Matteus og ikke Levi. Det samme skjedde med Paulus som før
ble kalt Saul. Det var forresten vanlig for en jøde å ha to navn. Men åndelig
sett er det uttrykk for et nytt liv på alle måter.
3. Misjonssinnet.
Når Levi inviterte mange gjester til huset sitt, var det
trolig også for å fortelle de andre om grunnen til hans glede. Han hadde venner
og kjente og slekt. De skulle nå få møte Jesus og kunne slik få anledning til å
få det samme livet som han hadde fått.
Slik er det med alle de frelste. Vi får misjonssinn. Og det
betyr at andre må se og oppleve det vi selv har fått. Familie og venner må bli
frelst! Det er den nye trangen i en kristen. Etter hvert kan synet utvides til
å gjelde folk vi ikke kjenner, landsmenn og hedninger av alle slag. Det er ganske
normalt. Jesus legger noe nytt ned i oss. Han ber oss om og gjør oss til
sjelevinnere og menneskefiskere. Det opplevde Peter, og det er vår erfaring.
Jeg husker i en vekkelse hjemme da jeg var tenåring. En
voksen kar bøyde seg for Gud en kveld på møtet. Da tenkte jeg med en gang: Nå
skal vel han ut som predikant! Det skjedde ikke slik, selv om han ble bevart
som kristen. Men tanken var der! Slik skulle det være.
4. Oppgaven.
Mange har misforstått Jesu oppgave og dermed vårt kall også.
Jesu oppgave var å lete etter de syke, de åndelig syke som ikke hadde fred med
Gud og ikke var frelst. For de har det åndelig vondt. Det skjer særlig når
synden blir levende og vi ser hvordan vi er i Guds øyne. Vi har brutt hans bud
og har slett ikke levd etter hans vilje i vårt liv. Vi er syndere.
Jesus sier at han kom for slike. Han kom ikke for å hjelpe
de som kan hjelpe seg selv. Saken er jo at ingen kan hjelpe seg selv åndelig
talt og finne veien til himmelen. Men de tror at de kan det. De har ennå ikke
sett sin sanne stilling. Nå bruker han denne hendelsen til å fortelle
kritikerne det: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige. De var ikke
rettferdige for Gud, men de trodde de vart det. For de var rettferdige i egne
øyne. Men slike mennesker kommer aldri til himmelen uten en sann omvendelse.
Derfor kaller han folk til omvendelse den dag i dag. Og han
ber sine tjenere på jord om å gjøre det samme. Nå lyder det ordet til deg. Er
du lydig mot Jesu kall?
