Mat. 6, 19-24.
Her handler det om de sanne verdiene
både her i livet og i evigheten. Vi har alle tanker om verdier, men de spriker
ganske mye fra mann til mann. Våre interesser er forskjellige, og dermed blir
våre valg også ulike.
Når Gud taler om verdier, er det ut fra
et evighetsperspektiv. Da blir det ikke de jordiske ting som kommer i
forgrunnen. Det blir den store forskjellen. Vi skulle lytte til Guds tale og
innrette livet vårt mer etter du verdsetter. Han er vår Herre og Mester og
Frelser.
Det er ikke selvsagt at en kristen
alltid vurderer livet slik Gud vil. Også en kristen kan bli så blendet av denne
verden og verdiene der, at han nesten ubemerket prioriterer mer jordisk enn
åndelig. – La oss nå se på det Jesus sier til oss her – i en del av
Bergprekenen.
1. Skatter på jorden.
Etter at han har talt om bønn og faste,
gir han oss en sterk oppfordring: Samle dere ikke skatter på jorden. Skatter på
jorden er trolig alt det verdifulle av jordiske ting og tanker. Utviklingen i
verden gjør at det faktisk blir flere slike «skatter».
Her kan vi nevne penger som en av skattene. Det har alltid vært en fristelse for
folk, og mange har falt i dype grøfter på grunn av økonomi. Penger har vært en
hengemyr for mange. De skulle være en snarvei til velstand, og de ble hengende
fast uten å komme løs. Det ble deres ruin. Skattene på jorden er kortvarige og
utrolig farlige for sjelen.
En annen skatt er makt og ære her i verden. Ja, noen søker også ære i Guds rike og
lar det være en plattform for deres egen vilje og ambisjoner. Makt og ære går
som regel på bekostning av andre. Oftest er det også deres egen vilje er
drivkraften og ikke tjenesten i Guds rike. Det kan lett bli til skade for
sjelen og undergang.
Bibelen advarer også mot havesyke. Og det ligger nettopp i ordet
«samle» her. Og da gjelder ikke bare pengene i og for seg, men alt det penger
kan brukes til og som verden ellers har å by oss. Det kan lett bli en mani å
ha, å eie mest mulig av alle slag. Derfor sier Jesus her at vi ikke skal samle
på alt. «Det er bare døde ting,» som en kone sa. Alt her i verden vil forgå.
Problemet med slike skatter er det Jesus
sier i v. 21: «Der hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være.» Det
åndelige liv blir konsentrert om det jordiske og synlige. Da har tanken på
himmelen og det evige liv lett for å svinne bort. Det er altså ikke pengene og
makten i seg selv som er farlige, men hvordan vi ser på dem. Og er det egentlig
vårt eget? Er det ikke alt sammen lån fra Gud?
2. Skatter i himmelen.
Jesus har et godt råd mot alt dette. Det
er å bli opptatt av og leve for det himmelske. Han vi vi skal konsentrere oss
som kristne om de åndelige verdier, det Gud og himmelen betyr for oss.
Prof. Sigurd Odland har nok rett når han
sier at det ikke er noen annen måte å samle disse skattene på «enn ved å leve
således som Jesus i Bergprekenen lærer sine disipler». Det er ikke mulig å
gjøre noen ekstrainnsats for å få mange skatter der. Det blir også en verdslig
og syndig tanke. Vi skal leve her som kristne etter Guds ord og veiledning.
Og spørsmålet er da: Hvilke skatter
taler Jesus om? Det kan ikke v ære noe annet enn det Jesus kom for å gi oss. Vi
har flere ord og uttrykk for det: Det er en fullkommen frelse. Det er syndenes
forlatelse hver eneste stund. Det er nåde og Guds fred over hverdagslivet, hans
velsignelse og hjelp gjennom dagen og alt det han har å gi et Guds barn.
3. Lyset.
I
denne samtalen peker Jesus nå på lyset. Hva har det med verden og himmelen å
gjøre? Kanskje S. Odland sier det tydelig nok: Det viser «hva skade det medfører
for hele menneskets indre liv hvis hjertet bindes til de jordiske skatter». Det
er med andre ord hjertets tilstand det kommer an på. «Lyset i deg» er hjertet
eller sentrum for det åndelige liv. Hvis det er «sykt», eller opptatt av de
jordiske ting, vil man ikke være i stand til å se det åndelige. Da er man
åndelig blind som verden er, jfr. 2. Kor. 4, 4.
I
neste vers fører han tanken videre med talen om to herrer.
4. To herrer.
I
det siste verset i teksten setter han problemet enda mer på spissen og sier: Du
må velge det ene eller det andre. Det er umulig å tjene to helt forskjellige
ledere. Du kan ikke være lydig mot begge når de står på hver sin side i kampen.
Under krigen (1940-45) var det noen som ville være venner både med tyskerne og
nordmennene. De var lojale mot tyskerne og ville samtidig være gode nordmenn. Da
hadde folk et eget ord for dem: de var stripete. Og de mistet all respekt og
tillit.
Det
er en umulighet i den åndelige verden. Og de to motpolene er etter Jesu ord:
Gud og mammon. Det siste står som uttrykk for alt det verdslige. Det kan ikke
forenes med Guds rike og kristendom.
