169) Mat 3, 11-12.

Mat 3, 11-12.

Teksten taler om dåp i ulike betydninger, slik Bibelen ellers gjør. Det betyr at selve ordet dåp ikke er entydig. Vi skulle altså være noe forsiktig med tolkingen og bruken av det. Filosofen Platon kan f. eks. bruke ordet i betydningen beruset. Ordet betyr å dyppe ned i.

Vi kan tale om flere slags dåp i religiøs forstand. Det er tale om Jesu dåp, Johannes døperens dåp, den kristne dåp og jødisk proselyttdåp. Ordet kan også brukes i en mer overført betydning som å døpes med ild. Her skal vi bruke ordet om flere slags dåp her.

1. Johannesdåpen.

Det er Johannes selv som taler her. Han sier: Jeg døper dere med vann til omvendelse. De ble ikke omvendt til Gud ved å bli døpt. Men det var en forkynnelse og oppfordring til å vende om eller som et tegn på at de var omvendt. Forkynnelsen var også en tale til syndenes forlatelse, og hans forkynnelse var en sterk oppfordring til et bedre liv, Mat. 3 og Luk. 3. Johannes talte egentlig om både tro og liv.

Omvendelse er en viktig del av kristen tro. Både Johannes og Jesus begynte sin virksomhet med å tale til folket om omvendelsen. Mat. Kap. 3 og kap. 4. Der slår de tonen an både overfor disiplene som framtidige forkynnere og for folket.

Det var ikke nok å være jøde i det ytre. Ritualer og seremonier og ofringer var en del av jødisk tro. Men der pekes det på hjertet og det indre liv. Det ytre er ikke nok. Denne tanken går videre i den kristne forkynnelse.

2. Jesu dåp.

I versene etter denne teksten finner vi beretningen om at Jesus selv ble døpt. Han var Guds Sønn, og denne dåpen var selvsagt ikke en dåp til omvendelse og syndsforlatelse. Han hadde ingen synd og behøvde ikke å begynne et nytt liv. Han var ren og hellig i alt. Hebr. 7, 26f og 1. Pet. 2, 22f.

Likevel var Jesus på en måte en synder. Han kom til denne verden for å frelse oss fra våre synder, Mat. 1, 21. Og da måtte han ta syndene på seg som sine og bære dem. Det vitner også Bibelen om at han gjorde. Joh. 1, 29: Se der Guds lam som bærer verdens synd. Og Peter vitner med og sier: Han som bar våre synder opp på treet, 1. Pet. 2, 24. Ja, Paulus sier at Jesus ble gjort til synd for oss, 2. Kor. 5, 21. Det er et sterkt uttrykk for å identifisere seg med våre misgjerninger.

Da Jesus ble døpt, ble han innviet til denne gjerning. Det skulle skje offentlig og bli kjent for alle. Da han ble døpt, skjedde det for å fullbyrde all rettferdighet, Mat. 3, 14-15. Døperen fikk nå forklaring på at Jesus ble døpt, selv om han ikke var en synder, sier Kolmodin. Vi kan derfor aldri sidestille denne dåp med noen annen.

3. Jesus-dåpen

Men Johannes sier nå i teksten at Jesus kommer etter ham – for Johannes skulle rydde vei for Frelseren. Her viser han sin uverdighet i forhold til Jesus. Han er ikke verdig til å bære skoene hans engang. Derfor var det vanskelig for han å døpe Guds Sønn. Han følte at han stod på det laveste trinn. Her er han et forbilde for oss troende også i dag. Vi er uverdige til Guds nåde.

Da sier han: Han skal døpe dere med Ånd og ild. Dette forstår man om dåpen i den hellige Ånd, altså at vi får Ånden. Det skjer oftest samtidig. Men vi har ett eksempel i NT på at de først ble døpt med vann og deretter fikk de Ånden. Apg. 8. Men det var et enkelttilfelle, vi hører aldri om det senere. Jfr. S. Odlands kommentar her.

Jesus hadde lovet å sende Ånden som skulle hjelpe de troende. De ble ikke alene i verden. Den tredje person i guddommen skulle være i og med alle troende. Det er dette ordet en forsikring om. Han vil døpe oss med Ånd og ild. Åndens gave handler om frelse, mens ilden brukes ofte i Bibelen som bilde og uttrykk for dom. Slik taler vers 10 om øksen som bilde på dom og det unyttige tre skal kastes på ilden. På samme måte ser vi i v. 12 at agnene skal brenne opp med en uslukkelig ild. Det er Guds vrede som slik blir beskrevet.

4. Kristen dåp.

Det var først da Jesu gjerning gikk mot slutten at dåpen ble innført og forklart. Det ser vi i Mat. 28, 18-20. Den er ikke mindre viktig av den grunn, men tiden var først moden da gjerningen var ferdig.

I denne befalingen ser vi at Jesus vil at alle troende skal døpes i alle folkeslag. Frelsen er verdensomfattende. Den nevnes ikke i vår tekst, men ligger her underforstått når vi tenker på hele Guds frelse. Med tanke på barnedåp, blir den sammenlignet med omskjærelsen i det jødiske samfunn. Den skjedde da barnet var 8 dager gammel. Jfr. Kol. 2, 11f.

5. Jesu kasteskovl.

Til slutt taler døperen her om dommen som han har berørt også tidligere. Det var viktig for ham å understreke dette, for det gjelder alle mennesker. Alle er skapt av Gud og står slik til ansvar for ham. I lys av dette viser talen om dåpen hvor viktig det er å være beredt til dette siste oppgjøret med Gud. Han bruker flere uttrykk for å gjøre det tydelig.

a) Renselse er det ene. Til det bruker han kasteskovlen. Den er et redskap der de kaster kornet opp i luften og de tunge aksene faller ned og kan samles opp. Skolmene ble ført bort med vinden og kunne ikke brukes til mat.

b) Da blir det et skille i folket. Det er ikke sikkert at alle så det her i livet. Noen kan skjule seg ved fine ord og oppførsel og se ut som et rett Guds barn. Men Guds dom ser rett her. Og da vil verden bli delt i to: De troende og de vantro.

c) De vantro og gudløse blir kastet i en evig ild. Det er bilde på fortapelsen. Sml. Mat. 25, 46. Den skal ikke slokkes, et bilde på at straffen er evig. Det kaster et veldig alvor over livet og vårt arbeid i Guds rike. Blir folk klar over hva de har i vente uten å tro på Jesus? Vi skal ikke være uforskammet når vi taler om dette, men vi skal legge alvoret fram slik Bibelen gjør det.  Alle må vite at det er to utganger av livet: evig frelse eller evig fortapelse. Og i evigheten kan ingen ting forandres. Det er også et kall til å vende om mens det er tid.